Kultur

Når pressestøtten er blitt en honningkrukke for de få.

Tiden er moden for å revurdere pressestøtten slik ordningen fungerer i dag.

Tiden er moden for å revurdere pressestøtten slik ordningen fungerer i dag. Noen ytterst få aviser drar avgårde med over halvparten av pengene som stilles til disposisjon, og de ferskeste tallene fra Medietilsynet viser hvor mye avisene vil motta i produksjonsstøtte i år.

Bergensavisen, Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Nationen mottar tilsammen ca 178 millioner kroner i pressestøtte (Med utgangspunkt i fjorårets opplag) , m.a.o en betydelig andel av de 308 millionene som er avsatt til formålet.

Intensjonen var god når regjeringen Borten i 1966 opprettet en komite` som skulle komme med innspill til hvordan man kunne opprettholde en mangfoldig og "differensiert presse" - som det het den gang. Og, med avisdøden på 60 - tallet som bakteppe, var det bærende element i utredningsarbeidet at leserne skulle ha tilgang til en bred variasjon av ulike synspunkt og meninger i avislandskapet. Trolig var man også opptatt av at det var positivt med flere konkurrerende aviser.

Den samlede pressestøtten til f,eks Vårt land i perioden 2005 - 2014, utgjør omkring 400 millioner kroner og for Dagsavisens sin del, fra 2006 til 2014 - nærmere 400 milioner kroner. Konsernet Mentor Medier as , som blant annet eier Vårt land og Dagsavisen (Fra 2008, og eier i dag 91,01 %) og flere, kunne derfor bokføre til sammen mer enn 100 millioner i pressestøtte for 2014, for eierskapet i sine aviser. Rogalands avis (Også eid av Mentor Medier as), og som til tross for rundt 100 milllioner kroner i pressestøtte i perioden 2005 til 2014 , har i den samme perioden et akkumulert underskudd i størrelsesorden 25 millioner kroner.

Mange aviser vil riktignok hevde at pressestøtten (produksjonstilskuddet) fungerer etter intensjonen, dvs at pengene bidrar til større avismangfold, samt at tilskuddet gir det lille ekstra man antar at småavisene trenger for å gå i pluss. Samtidig er det et faktum at de siste 20 årene har de fem største pressestøttemottakerne redusert sine opplagstall, dvs i praksis mistet 1/3 av opplaget. Men, selv etter justering for inflasjon har pressestøtten til de samme avisene økt med 27 prosent. Eksempelvis; til tross tross for at opplaget er mer enn halvert de siste 20 årene , er Dagsavisen med sine 43 millioner kroner i pressestøtte, allikevel den avisa som mottar nest mest i støtte .

Det er vel nettopp derfor det finnes stadig flere som hevder at ordningen ikke skiller seg veldig fra det å bære havre til en død hest.

Kulturminister Widveys forslag om å sette tak på hvor mye hver enkeltavis kan motta i pressestøtte, eller at støtten samlet sett ikke skal overstige f,eks 40 prosent av avisenes samlede inntekter,falt da heller ikke i god jord hos dem som mottar mest, og heller ikke hos stortingsflertallet som avviste forslaget i i fjor.

Widveys utnevnelse av Mediemangfoldsutvalget, som skal komme med forslag til en annen og ny beskrivelse av hvordan en framtidig pressestøtte skal utformes ,skal levere sin innstilling innen 1. mars 2017. Når innstillingen foreligger så håper jeg utvalget tar opp i seg både pressestøttens opprinnelige og grunnleggende intensjon, men også tar høyde for en langt annerledes mediehverdag . Mange reagerer på skjevdelingen som dagens ordning gir, og i tilfellet Mentor Medier as ,som samlet sett gjennom sitt eierskap i flere store pressestøttemottagere, drar betydelige veksler på ordningen, bør påkalle et varsko etter mitt skjønn. Mentors Mediers (konsernregnskap) akkumulerte underskudd utgjør mer enn 60 millioner for perioden 2008 – 2014 , til tross for det betydelige produksjonstilskuddet til sine helt eller delvis eide aviser.

Avishverdagen i Norge ville trolig vært fattigere uten Dagsavisen og Vårt land, eller Klassekampen og Rogalands avis for den saks skyld, og de mange andre som mottar pressestøtte. Men frykten for endrede vilkår, og eventuelt lavere tilskudd til enkeltaviser, må ikke ha som konsekvens at man automatisk antar at avisdøden er nært forestående. Derfor er det grunn til å hilse Mediemangfoldsutvalgets arbeid velkommen, selv om man der skulle komme til å konkludere med en noe mindre tilgang til honningkrukka for enkeltaviser.

(Alle tall er ca tall og med forbehold)

Kilder: Medietilsynet- Wikipedia- Klassekampen - www.purehelp.no – Aftenposten.