«Menneskenes historie har nå kommet til et skille hvor fundamentale politiske endringer er blitt uunngåelige. Det er mer enn en milliard mennesker som i dag ikke kan få tilfredsstilt sine basisbehov, våre barn og barnebarn, og jorden selv roper alle etter en revolusjon. Den er nødt til å komme. Vi vet vi har en mulighet til å fjerne faren, uroen og konfliktene som ellers vil kunne bli uunngåelige.»
Slik åpnet daværende statsminister Gro Harlem Brundtland FNs store konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Hun hadde ledet forarbeidet til konferansen i Kommisjonen for bærekraftig utvikling, eller Brundtlandkommisjonen som den ofte kalles. Brundtlands sterke ord bør tas fram igjen. Behovet for drastiske politiske endringer og tiltak for å stoppe klimaendringene og andre dramatiske miljø-ødeleggelser, utrydde sult og ekstrem fattigdom, er enda større nå enn da Gro Harlem Brundtland sa dette for 23 år siden.
I slutten av september vedtok FNs generalforsamling målene for bærekraftig utvikling - med 17 mål og 169 målsettinger under disse som skal nås innen 2030. Det mangler ikke på gode intensjoner og gode målsettinger. Fattigdommen i alle dens former skal utryddes overalt. Sulten skal utryddes, matsikkerhet og forbedret ernæring skal oppnås og bærekraftig landbruk skal fremmes. Likestilling mellom kjønnene skal oppnås og kvinner og jenter skal myndiggjøres. Det skal tas umiddelbare tiltak for å bekjempe klimaendringer og virkningene av dem. Dette er bare fire av de 17 bærekraftsmålene.
Det er veldig bra at bærekraftsmålene ble vedtatt! Det legger et press på politikerne om gjøre noe med de mest alvorlige problemene i verden. Organisasjoner og ulike folkelige bevegelser har fått et viktig verktøy for å styrke arbeidet med å få satt i gang tiltak og endring av politikk som fører til eller bidrar til alle problemene som bærekraftsmålene tar opp. Men vi har hørte det meste før. På konferansen for 23 år siden da Brundtland uttalte ordene som er sitert ovenfor, ble FNs klimakonvensjon og konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt. De skulle bidra til å stoppe klimaendringene og reduksjonen i det biologiske mangfoldet. Men utslippene av klimagasser har bare fortsatt å øke. Millioner av mennesker er rammet, spesielt fattige på landsbygda i utviklingsland. Og det biologiske mangfoldet som framtidas matforsyning er avhengig av, fortsetter å gå ned. Omtrent 75 prosent av det biologiske mangfoldet i landbruket i verden har gått tapt de siste 100 årene!
Det er nødvendig både med store politiske endringer og med konkrete tiltak for å nå bærekraftsmålene. Det bør bli mye oppmerksomhet rundt det i årene framover. Hva må til for å stoppe klimaendringene? Hva må til for å øke støtten til fattige bønder i utviklingsland – som en vet er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på?
For å følge opp om myndighetene verden over virkelig gjør noe for å gjennomføre målsettingene, er det viktig å få på plass mekanismer og systemer der folk flest, fagforeninger, bondeorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og mange, mange flere får muligheter til å få informasjon og til å delta aktivt i oppfølgingen. På dette området bør organisasjoner nå gå sammen for å lage forslag til hvordan slike oppfølgingsmekanismer bør se ut og virke.
Dessverre er ikke ropene om revolusjon sterke nok fra våre barn og barnebarn, og fra jorden selv. Men mange av oss hører likevel ropene. Takk til Gro Harlem Brundtland for åpningsordene under Rio-konferansen i 1992. En annen verden er mulig! La oss skape den!