Legger igjen fjellvettet hjemme

Jo, beibi, det kan skje. Nylig ramlet en ung australsk student ned fra Trolltunga og døde, på vei ut til sitt livs Instagram-moment. Turistutfarten hit har eksplodert, og i fjor gikk mer enn 40.000 mennesker turen. En stor andel, helt ut på tuppen. Jakten på de oppsiktsvekkende utebildene gjør nemlig at vi tar den ekstra sjansen, selv om fornuften hyler i protest. Det hjelper ikke akkurat at Visit Norway og andre aktører reklamerer for turen med folk som hopper, står eller sitter ytterst på tuppen. «De kommuniserer noe som medfører stor fare», advarer daglig leder i Bergen og Hordaland Turlag, Helene Ødven, i Bergens Tidende.

Og nei, ulykker skjer ikke bare med uforsiktige utlendinger og selfiesugne. I sommer omkom også en toppolitiker i Hol, etter å ha sklidd 200 meter på hard snø i bratt terreng i Hallingskarvet, ifølge VG. En norsk 50-åring ramlet ned en høy skrent og døde i Kvinnherad. To turvante lofotinger omkom også i juli, under en liten kveldstur på Merraflestinden.

Ulykker er ulykker, de kan skje uansett hvor forsiktig og erfaren man er. Men økt ferdsel i fjellet fører også til en økning i antall henvendelser til Hovedredningssentralen og lokale hjelpeorganisasjoner og politikamre. Heldigvis er ikke alle like alvorlige. Men det er i seg selv også alvorlig. Politiet i Gudbrandsdalen og redningsmannskapene i Vågå ble i sommer skikkelig lei av slitne turgåere som nærmest krevde å bli berget ned fra Besseggen. Selv om 40.000 forserer den i året, er det fortsatt en tøff tur. Politikammeret advarer nå mot «misbruk av frivillige ressurser» og «ei svekking av den generelle beredskapen» når hjelpeapparat og Luftambulansen må brukes til å hente slitne fjellfolk som ringer 113. De fleste kommer seg fint videre når de får en hvil og en matbit.

Det gjør også Hordaland er politidistrikt, som har flest redningsaksjoner i landet, mer enn 47 bare i fjor sommer. En stor andel oppdrag dreide seg om å redde slitne folk som var gått seg bort, ifølge Bergensavisa. Enkelte skal nærmest ha forlangt å bli flydd hjem – fordi de var så trøtte. Ifølge politikammeret kan regningen uansett fort bli flere hundre tusen kroner, spesielt om det må rekvireres helikopter. De frykter også at mange slike oppdrag kan svekke de frivilliges motivasjon. Det er skummelt. De tusenvis av ildsjelene over hele landet som står parat til å både ta fri fra jobb og risikere egen helse for å finne og frakte ut folk, er noen av grunnsteinene i redningsapparatet vårt.

Også redningsmannskapene ved Trolltunga merker trøkket. Den åtte-ti timer lange, svært krevende turen er definitivt ikke for alle. Mobildekningen her er tidvis elendig. Det er også krevende å få hentet folk ut. I august har hjelpemannskapene vært nødt til å rykke ut opptil fem ganger i uka. Derfor har man nå satt ut gule plakater med gode råd og advarsler. Gode info- og advarselstavler burde også blitt satt ut en rekke andre steder. Gjerne også små avstandsskilt underveis, som viser hvor langt det er fram – og tilbake. Noen må også fortelle turistene at de ikke kan gå på Preikestolen i kjipp-kjapper.

Røde Kors har hatt mer enn 213 leteaksjoner i sommer, mot 194 i fjor. Nå minner de folk om å huske på fjellvettreglene. Og tro ikke at det kun er overmodige toppturister som må passe seg. De fleste av leteaksjonene i august var søk etter savnede på bærtur (!) i fjellet.