Kultur

Forventninger til Innlandsutvalget

Når Innlandsutvalget om få dager legger fram sin rapport med anbefalinger om vekst og utvikling i Hedmark og Oppland, må vi forvente konkrete satsinger og et arbeid som følges opp av regjeringen og Stortinget framover når penger skal fordeles.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hedmark Arbeiderparti har klare forventninger til Innlandsutvalgets rapport.

Det er ikke nok å ha ambisjoner. Det er ikke nok å peke på muligheter. Og det er ikke nok å slå fast at Hedmark og Oppland er flotte fylker med mye bra folk. Innlandsutvalget må komme med konkrete tiltak, og konkrete forslag til gjennomføring.

Ta Innlandets kunnskapsutfordringer på alvor
For det første forventer vi at rapporten tar Innlandets kunnskapsutfordringer på alvor. I dag har færre innbyggere i Innlandet høyere utdanning enn i andre deler av landet. Vi har også færre kunnskaps- og forskningsmiljøer enn andre regioner. Dette finnes det politiske løsninger på, og vi forventer at Innlandsutvalgets rapport peker på slike løsninger.

Vi forventer også at utvalget tar på alvor behovet for gode fagarbeidere i framtida, og peker på hvordan stat, fylke, næringsliv og lokalsamfunn sammen kan løfte satsingen på framtidas fagarbeidere.

Ta Innlandets kapitalutfordringer på alvor
For det andre forventer vi at rapporten tar Innlandets kapitalutfordringer på alvor. Vår region har færre sterke kapitalmiljøer enn mange andre regioner i Norge. Samtidig eies mange av de større bedriftene utenfor regionen. Dette bremser Innlandets muligheter. Kapital er helt nødvendig for å skape vekst og utvikling, såvel for bedrifter og arbeidsplasser som for lokalsamfunn.

Mangelen på sterke regionale eiere gjør også at bedrifter i Innlandet er mer sårbare for konjunktursvingninger, og sterkere utsatt for nedleggelser ved konsernomstillinger. Det har vi bl.a. sett i Elverum og Åsnes den senere tida. Også for kapitalutfordringen finnes politiske løsninger. Vi forventer at utvalget peker på disse.

Ta Innlandets geografiske utfordringer på alvor
For det tredje forventer vi at rapporten tar Innlandets geografiske utfordringer på alvor. Innlandet har ikke vært med på den oppturen som satsingen på olje, gass, oppdrettsfisk og sjømat har skapt andre steder.

Utvalget bør peke klart på hvordan statlige satsinger nå skal rettes inn mot næringsområder der Innlandet allerede er gode og har forutsetninger for å bli enda bedre. Reiseliv, bioteknologi, næringsmiddelindustri, treindustri, opplevelsesnæringer og film-, tv-, spill- og programvareutvikling er gode eksempler.

Oppbacking av spennende nyskapninger som legemiddelbedriften Curida i Elverum og nytenking innenfor metallindustri som f.eks. Norse Metal står for, bør også være blant løsningene som utvalget presenterer.

Innlandet må gis egen vekstkraft
Og for det fjerde forventer vi at rapporten slår fast at Innlandet skal ha en vekstkraft i seg selv, og ikke defineres utfra naboregioner som f.eks. Stor-Oslo i sør eller Trondheimsregionen i nord.

Skal Innlandets spesielle forutsetninger tas på alvor, må utvalget komme med virkemidler som er spesielle for Innlandet og som er spesielt innrettet på å skape vekst og utvikling her hos oss. Også her finnes det gode politiske muligheter.

Spar oss for næringsnøytraliteten, vi trenger aktiv næringspolitikk
En grunnleggende erkjennelse må være at den passive næringsnøytrale politikken som føres fra regjeringen i dag, ikke vil gi nødvendig vekst og utvikling i Innlandet. Vi trenger aktive politiske tiltak - passive og næringsnøytrale skattekutt, avgiftsnedsettelser og dereguleringer er slett ikke nok.

Faktisk vil næringsnøytralitet være direkte ødeleggende for Innlandets muligheter: Når regjeringen velger å senke formuesskatten for å skape næringsnøytral vekst, treffer de ekstremt skjevt. Tre bydeler på Oslo Vest fikk større effekt av kutt i formuesskatten enn samtlige kommuner i Hedmark og Oppland til sammen, da regjeringen kuttet i denne skatten forrige gang.

Det sier seg selv at det blir lite vekst og utvikling i Hedmark og Oppland av at innbyggerne på Frogner får lavere skatt.

Og når skattekuttet attpåtil finansieres gjennom kutt i regionale utviklingsmidler, reduksjoner i Innovasjon Norges reiselivsstøtte og gjennom bortfall av ordninger som er rettet direkte inn mot å skape vekst og utvikling i områder som vi har mange av i Innlandet, blir dagens politikk det stikk motsatte av hva vi trenger.

Mer av det som virker, mindre av det som ikke virker
I stedet for passive næringsnøytrale tiltak som ikke virker, må utvalget peke på det som virker: Konkrete næringer i Innlandet må satses på som vekstnæringer. Fylkeskommunen må fortsatt ha en sterk rolle i den regionale utviklingen, både gjennom Innovasjon Norge, de regionale forskningsfondene og som forvalter av regionale utviklingsmidler. Infrastruktur som veier og jernbane må bygges ut i Innlandet, og ikke så sterkt konsentreres om de større byene slik regjeringen til nå har lagt opp til.

Fordelingsnøklene for kommuneøkonomi og fylkeskommunal økonomi må ikke brukes til å bygge ned Innlandets muligheter, slik regjeringens varslede kutt på 134 millioner kroner for Hedmark gjør. Kommunene og fylkeskommunene i Innlandet må tvert om sikres god nok økonomi til å ivareta utviklingsambisjoner og vekstønsker. Og vi må ha vekst i statlige arbeidsplasser i Innlandet innen f.eks. Forsvaret, høyskolesektoren, helse, samferdsel og administrasjon.

Vi må gis både rammer, penger og virkemidler til å skape vekst og utvikling i Hedmark. Dét er Hedmark Arbeiderpartis forventninger til Innlandsutvalget.

Bjørn Jarle Røberg-Larsen
leder av næringspolitisk utvalg i Hedmark Ap

Mer fra: Kultur