Islands ville Vestfjorder

Inn en fjord, ut en fjord. Inn en fjord, ut en fjord. En halvtime fram, en halvtime tilbake. Vi kan nesten vinke til passasjerene i bilen på den andre siden.

Imellom gresskledde landtunger, som høye, grønne lagkaker, pyntet med en og annen ulldott. Nordavinden jager forurettet, med polar stålkulde i bittet. Men her er det ingen trær å bite tak i.

Gudsforlatt

Grønland er bare 30 mil unna. Med jevne mellomrom driver en gal og utsultet isbjørn på et isflak i land her.

En sjelden gang dukker det opp et, sannsynligvis fraflyttet, hus, men tilsynelatende enda oftere en kirke. Så små at de ser ut som dukkehus. Storheten i det øde, voldsomme landskapet krymper dem liksom litt ekstra.

Jo, man kan godt forstå at de trengte en Gud å sende sine inderlige bønner til her ute. Havet gir, havet tar. Vinteren også.

Så sent som i 1995 ble store deler av bygda Sudavik slukt av et stort snøskred. 14 personer, derav åtte barn, døde. Året etter ble en helt ny «bydel», med 51 hus, bygd opp på et skredsikkert område noen hundre meter unna.

Salt suksess

Fra den smale, milelange islandsforankringen som gjør Vestfjordene til en egen halvøy, er det 20 mil med fjordsøm langs rute 61, rundt sju lange fjorder, før du kommer til noe som kan minne om ekte sivilisasjon. Om du ikke tar med den dorske selkolonien ved Hvitanes.

I alle fall nesten. Bak den slitte kostskolen på Reykjanes, som nå fungerer som hotell og nødhavn for turister med plutselig og overveldende naturangst, har en gruppe gründere skapt et av Islands mest trendy og siviliserte matprodukter – flaksalt for gourmeter. Noen med smak av lakris, aske eller røykt bjørk.

– Vi begynte så smått for fire år siden, men det har gått veldig bra, så nå bygger vi ut, forteller en av dem, Jón Pálsson i Saltverk.

Mikki rev

Ekstremt sivilisert virker også plutselig det koselige gjestegården i Heydalur, der det formelig yrer av både folk og dyr. Inkludert den tre måneder gamle polarreven Mikki.

– Vær forsiktig, og ikke sett skoene dine ute. Han stjeler dem kjapt. Og så elsker han sure sokker, formaner skjønne Stella Gudmundsdóttir (74), som lokker med ovnsstekt lundefugl til kvelds og tar imot oss i resepsjonen.

Der er det både bordtennisbord og en ekte skravlepapegøye. Når familien i tillegg kan by på svømmebasseng inne i et drivhus som bugner av vindruer, plommer, epler, bringebær og store, tropiske blomster – ja, da føler man seg plutselig som på nok en annen planet.

Vrikkende sofa

Her skal fjordene utforskes på best mulig måte: Fire islandske hestebein. Islandshestene er blant verdens mest hardføre, og går ute hele året. Vi galopperer langs svarte strender og kjenner vinden presse tårene ut i øyekroken.

Islandshestene har også to helt egne gangarter, som ingen andre hester har: Passgang og tølt. Den siste føles som å sitte på en vrikkende sofa, og er utrolig behagelig.

Tre av hestene tenner, og vi får et skikkelig race inn mot stallen. Nybegynnerne kommer luntende etter.

– Hestene er som folk. Noen liker å løpe, andre er skikkelig late, humrer rideturguide Gisli Pálmason.

Het lykke

Etterpå gjør det usedvanlig godt å la mørbankede rumper synke ned i den naturlig oppvarmede, zen-inspirerte badekulpen, der de naturlige mineralene får huden til å føles like glatt som på en sel. Se dampskyene drive mot åsene som mystiske vesener.

Neste dag setter vi kursen for Isafjordur som klemt inn mellom høye fjell er Vestfjordenes «hovedstad». Halvøya er Islands tynnest befolkede område, om man ser bort fra høylandet. I underkant av 7.000 mennesker bor her ute, og 2.700 av dem bor i denne bitte lille «storbyen». De blir imidlertid stadig færre – de glitrende lysene i Reykjavik lokker.

– Men heldigvis er det mange unge som flytter tilbake nå, og begynner som gründere. Og så har vi fått en universitetsavdeling her, som tilbyr mastergrader, forteller Birna Jonasdottir, som selv har flyttet hjem etter ti år på reisefot verden rundt, og nå jobber for turistkontoret.

Vågehvaldusj

Isafjordur en super base for utforskning, også av den 75 kilometer lange fjorden Isafjardardjup, som vi freser over i en potent RIB-båt. Vi får først følge av noen niser, før det plutselig begynner å koke i vannet. Rundt oss skimtes det plutselig et dusin «geysirer».

Da motorduren stilner, tar det ikke lang tid før et dypt sukk lyder like ved rekka. Vi får en real sprutdusj rett i fleisen, før den glatte og flere meter lange vågehvalkroppen glir lydløst gjennom overflaten.

– Gud, den kommer til å velte båten, hyler en av de andre deltakerne.

Men hvalen bare vinker til oss med halen, før den dykker til et spontant, englekoraktig «ååååh» fra kjeledressballetten om bord.

EM i sølefotball

Vestfjordene regnes også som et paradis for kajakkentusiaster. Du kan dessuten kombinere en padletur i Isafjordur med et slag golf ved alpinbakken, eller en sykkeltur mellom de søte bølgeblikkhusene. Timer du besøket godt, kan du dessuten få med deg EM i sølefotball!

Gourmeter kan du bli med på matsafari, og hamre løs på «hardfiskur», saltdyppet hvitfisk som henges til tørk, og bokser med rare matskatter i nabobygda Sudureyri, som kaller seg Islands mest økovennlige. Den har sannsynligvis også halvøyas yngste snittalder, med hele 70 barn blant 270 fastboende.

– Vi elsker å lage dem! spøker matturguide Vikingur Kristjönsson.

Et flott, moderne badeanlegg er nok også litt av årsaken.

Kanten av Europa

De tøffeste turistene tar seg over til naturreservatet Hornstrandir, den enorme, øde halvøya mot nord, for å vandre i noe av det barskeste terrenget i Europa, der du kan gå i dagevis uten å se folk.

Vi koseturister får nok utfordringer bare ved å kjøre den svingete rute 60 over fjell og mellom fjorder på den vestlige delen av øya, som mest foregår på grusveier av varierende standard. Belønningen er både frådende fossefall og milelange strender.

Og ute i tåkeskyene som klamrer seg til fjellene ytterst i Arnafjordur ligger klippen som huser en av de aller største fuglekoloniene i verden, Latrabjarg.

Og Europas ende, om du ikke teller med Azorene.

Dagsavisen var invitert av Icelandair.

Se og gjøre

1. Dynjandi, ett av flere imponerende fossefall på vestsiden, med et 30 meter bredt og 60 meter høyt slør.

2. Raudasandur, én mil lang rødlig sandstrand i sørvest, som også er en favoritt for seler og sjøfugler.

3. Hvalsafari fra Isafjordur med RIB. (To og fire timers turer. 1040/1750 kr).

4. Ri på islandshest i Heydalur, turer på én eller flere timer, fra 400 kr.

5. Latrabjarg-klippene, Islands (og Europa utenom Azorenes) vestligste punkt. Den har også en av verdens største kolonier av havfugler. Du kan se lundefugl (75.000!) på øya Grímsey, rett utenfor Drangsnes i øst.

6. Ta på fjellstøvlene. I Hornstrandir, den rå, øde halvøya mot nord, kan du gå i dagevis uten å se folk!

7. Bad naken i en av de mange naturlige varme kildene som er spredt rundt på øya.

8. Utforsk Isafjordur, Vestfjordenes lille «storby», med kafeer, butikker og noen små museer.

9. Vestfjordene er et padleparadis, du kan leie kajakk med og uten guide flere steder.

10. Bli med på matsafari i Sudureyri, to timer med smaksprøver og historiefortelling, 380 kr. Også et fint badeanlegg!