Det antas at rundt 6.000 unger i barnehagealder ikke går i barnehage i Oslo. Høyre, Venstre, KrF med støtte fra Frp har vedtatt at det kun skal bygges private barnehager. I tillegg har de samme partiene skriftlig slått fast at det ikke skal være begrensninger på utbytte. Ei heller krav om å følge samme bemanningsnorm (grunnbemanningsavtale) slik som i de kommunale barnehagene.
Det stopper ikke her. Det samme bystyreflertallet har nylig gjennomført konkurranseutsetting og salg av kommunale barnehager. På forhånd manglet det ikke på advarsler. Barnehageforeldre, barnehageansatte, fagbevegelse og opposisjonspartiene i Oslo advarte og aksjonerte mot vedtaket. Nå har vi en foreløpig fasit. Driften av de nye kommersielle barnehagene er ikke billigere for kommunen, og en av tre av ansatte i de berørte barnehagene har sluttet.
De borgerlige partiene argumenterer med at private barnehager gir økt «mangfold» og flere «valgmuligheter». Det synes ikke så viktig lenger. I valgkampens debatt om barnehager har byrådsleder Røsland avvist at kommersielle barnehager skal ha samme bemanningskrav og tariff som i de kommunale. Dette begrunnet med at det «gjør det mindre attraktivt å drive barnehage» og «fjerner muligheten til å ta ut overskudd». Reine ord for penga. Profitten skal sikres framfor kvalitet og ordna forhold for de ansatte. I tillegg veit Røsland at eiere av kommersielle barnehager ofte er registrert i skatteparadis.
Skal Oslos befolkning sikres nok barnehageplasser og de barnehageansatte trygge jobber, må det satses på offentlige barnehager. Disse legges ikke ned grunnet manglende profitt eller forsvinner med to måneders varsel som Damvokteren friluftsbarnehage på Kampen.