Kultur

Polet må komme på banen i ruspolitikken

Vinmonopolet må komme på banen i ruspolitikken.

En stor politisk og folkelig majoritet støtter Vinmonopolet. Her er en brukeropplevelse av Vinmonopolet fra Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis:


"Vi som liker å vandre blant hyller med kvalitetsvin. Vi som liker å spørre om hvilken vin som passer til den planlagte menyen for selskapet - og som får råd om å prøve noe mer spennende enn den australske rødvinen vi pleier å kjøpe. Og vi som synes det er viktig at salg av alkohol gjøres av folk som har som oppgave å drive ansvarlig salg, framfor oppfordringen flere har opplevd å få i kassa på taxfreeutsalget om at "du kan jo ta med to flasker til?."

Opplevelsen er hentet fra en sak hun skriver om behovet for å kjøpe mindre taxfree, for å beholde polet.

Innenfor gruppen av støttespillere for Vinmonopolet finner vi velgere fra alle stortingspartier.

Selv om Vinmonopolets popularitet har falt periodevis, må "Polet" sies å være en av Norges mest populære bedrifter. De har siden slutten av 2010 konsekvent skåret høyt på rangeringer som fornøydhet med bedriften, men også på miljømessig bærekraft.

Vinmonopolet er altså en vellykket aktør i samfunnet utover det økonomiske, ihvertfall anses de som å være det. Opplevelsen til Mina er det gode grunner til å tro at er representativ.

I Vinmonopolets strategiske plan tilgjengelig fra deres nettsteder står det:

"Visjonen vår er at vi skal gjøre oss fortente til å få støtte fra folk. "

og

"Vinmonopolet kjem berre til å bestå så lenge vi både bidreg til å redusere det totale alkoholforbruket i Noreg og leverer eit godt totalprodukt til kundane."

Vinmonopolet har greid det umulige, eller det politisk trivielle: å få støtte selv om de bryter "valgløftet" sitt. Alkoholkonsumet har som kjent, ikke gått ned, men opp.

Og polet? Like populært.

Etterhvert som debatten om behovet for regulering av av andre rusmidler enn alkohol i Norge utvikler seg, er det ønskelig at Vinmonopolet som meningsbærer kommer på banen.

Som den største aktør i det nasjonale salget av regulerte rusmidler har Vinmonopolet et unikt perspektiv å bidra med. De vil antageligvis med god dokumentasjon hevde at polet som reguleringsform er den mest ansvarlige politikken. Og de har folket i ryggen. Statistikken i ryggen.

Det er ingen selvfølge at Vinmonopolet ønsker å bli med i en debatt der statlig utsalg av rusmidler som cannabis og LSD er temaet.

Men: De har adgangen til å være politiske. Det har de også vært tidligere.
Både om taxfree-ordningen og om utvidet salg av alkohol i høytider.
Men tør de ytre seg om debatten som kommer nå?

Vinmonopolet er hovedforvalteren av et av de største alkoholpolitiske oppdrag staten mener å ha på vegne av velgerne:

"Vinmonopolet har stort fokus på å forhindre salg av alkoholholdig drikke til mindreårige."

Til tross for denne målsetningen har vi i Norge ihvertfall tidligere hatt en debutalder på 15 år.

Jeg vil ta en liten pause der. Hvis debutalderen i Norge et eller to år på rad har vært 15 år under under gjeldende alkoholpolitikk, har det noe betydning?

For meg underbygger denne kjernsgjerningen en av livets store sannheter:

Vi voksne klarer ikke å stoppe barn og unge fra å forsøke å oppføre seg voksne.

Vi kan gjøre det vanskelig for dem, vi kan forklare dem hva som kan skje hvis de prøver, vi kan presentere et sett med fakta som total sett skal få dem til å skule i èn retning: men vi kan ikke stoppe barn og unge fra å oppføre seg som voksne, langt mindre forsøke.

Få ser vel for seg en fremtid der Norge avskaffer polordningen til fordel for butikk og kiosksalg av alkohol slik i andre land. Mange lesere har vært i Spania og England, der man kan kjøpe sprit i en kiosk på vei hjem fra en fuktig bytur.

Polet vil bestå. Men det blir kanskje nødt til å utvide sitt oppdrag. Antakeligvis må vinmonopolets "Politiske Ledelse" slepes ut i midten av arenaen og dras i fire retninger av fire hester, før de markerer noen standpunkt.

Dette er nemlig sensitivt stoff.