Ansvarlig eller uansvarlig?

Gledelig nok synes det å være politisk enighet om at tiden er inne for det som har blitt valgets yndlingsord «det grønne skiftet». Behovet for handling er det også allmenn enighet om. Skillet i dagens politikk går langs miljøvirkemidlene.

Brundtlandkommisjonen foreslo i sin tid bærekraftig utvikling som en strategi for å løse miljø- og fattigdomsproblemer i sammenheng, og satte vekst som en forutsetning for den kursendringen vi skulle få til. Siden har begrepet med rette fått seg en kalddusj, nettopp fordi det i realiteten innebærer fortsettelsen av en vekstbasert økonomi som ikke begrenses av jordas tåleevne. Verdenssamfunnet har ikke innrettet seg på et bærekraftig forbruksvolum. De langsiktige konsekvensene og kostnadene av klimaendringer blir ikke tatt med i regnestykket når partiene snakker om lønnsomhet.

For hvem er det som spør hva det vil koste oss dersom vi IKKE legger om kursen? Ingen av disse partiene har vel regnet på hva klimakostnaden fra utvinning av oljen og gassen på Johan Sverdrup-feltet (som tilsvarer 18 år! med dagens norske utslipp) faktisk er? Hva koster det egentlig å ødelegge Nordre Tyrifjordens våtmarksområder med en ny E16? Hva koster det å forurense naturen med blyhagl? Hva koster det for fremtidens generasjoner at vi bygger ned Buskeruds matjord? Anyone?

Med andre ord: ja, det «koster» å ikke tjene penger på å fortsette å ødelegge klimaet - på kort sikt. Tiltakene de andre partiene foreslår for å få til det grønne skiftet derimot, der omstillingskostnaden skal finansieres med fortsatt høy utvinning av fossil energi, vil sprenge tidsvinduet vi har til rådighet. Dette mener vi er uansvarlig og avvenningskuren blir progressivt tøffere jo lengre vi utsetter.

De Grønnes prosjekt er å skape en verden der miljøet ikke trenger å reddes. For å komme dit må vi treffe de tiltak som kreves for å reversere dagens miljøbelastning, Vi må ta et mer prinsipielt oppgjør med vekstpremisset og tørre en politisk kursendring også i kommune- og fylkes-Norge. For å gjøre det mulig vil vi i De Grønne legge en plan for å fase ut oljevirksomheten over 20 år, og flytte de store investeringene og skattefordelene fra oljeindustrien til nye grønne næringer, også i Buskerud.

Vi vil styrke kommuneøkonomien med over 4 mrd. kr, blant annet for klima- og miljørådgivere som kan sette fart i det grønne skiftet lokalt. Vi vil gjøre det enklere å være gründer, vi vil satse stort på forskning og innovasjon, vil vi satse målrettet på å bygge opp ny privat næringsvirksomhet, og vi vil doble jernbane- og kollektivbudsjettet frem mot 2020 for å tilby de arbeidsledige ingeniørene nye jobber i å bygge et bærekraftig Norge. Oppi alt dette mener vi derfor at å prioritere livskvalitet fremfor materiell vekst er økonomisk riktig og dermed oppskriften på god velferd også for de som kommer etter oss.

Hanne Lisa Matt, talsperson og 1. kandidat MDG Buskerud