Luksusfellen

ILLUSTRASJON: Siri Dokken

Kronprinsparet trenger hjelp til å komme seg ut av luksusfellen. Første bud er å erkjenne problemene.

Fornektelse er vanlig når brutale økonomiske realiteter bringes til overflaten i tv-programmet «Luksusfellen». Kronprinsparet synes å ha blitt rammet av samme syke. Etter flere uker med knallhard kritikk etter at de lot seg påspandere en yachtferie til to millioner kroner i uka, insisterer fortsatt kronprins Haakon på at den rause giveren må forbli hemmelig.

«Altså...når vi er hos en venn...det er ikke sånn at vi skylder han noe eller han skylder oss noe. Det er jo ikke sånn det fungerer. Vi var på besøk noen dager», som kronprinsen formulerte det.

Kronprinsen og kona besøkte eieren av en båt, bare. Tilfeldigvis en veldig stor og dyr båt. Eid av en mann som, ifølge kronprinsen, ikke har noen forbindelser til Norge. Men kronprins Haakon kan umulig vite alle bindinger givere kan ha. Derfor må det være åpenhet om slike spørsmål, selv om Kongehuset juridisk ikke er forpliktet av Offentlighetsloven. Det burde Stortinget snarest gjøre noe med. Kongehuset mottar over 200 millioner kroner i året fra skattebetalerne. Også disse pengene burde vi fått vite mer om bruken av.

Forholdet mellom Kongehuset og toppolitikere har ofte fortonet seg som en oppvisning i den kinesiske sakte-trimformen tai chi. Men her om dagen sendte folkelige Erna fra seg et velrettet, lite knespark mot de opphøyde: «De må selv få bestemme hva de mener er riktig, og så må de ta konsekvensene hvis de ikke forteller det. Noen vil synes at hemmelighold skader monarkiet. Jeg gjør ikke opp en mening om det,» sa statsminister Solberg til NRK. Ap-leder Jonas Gahr Støre, som selv er personlig venn med kronprinsparet, var ikke like tydelig. Han burde ha fulgt rådet han selv ga Mette-Marit før hun skulle presenteres som kommende kronprinsesse. «Fortell alt», sa Støre, som den gang var stabssjef ved Statsministerens kontor. Og slik gikk det til at Askepott brettet opp en svett jukselapp og fortalte om sin utagerende ungdomstid, tre dager før bryllupet med tronarvingen.

Kronprinsparet har, helt siden de forlovet seg, strevd med rollene. Kronprinsessen har mislikt medieoppmerksomhet og begge har helt åpenbart lett etter meningen med kongelivet. Som kong Harald og dronning Sonja ønsket å modernisere kongehuset og forme det for sin tid, ønsker kronprinsparet også å fornye sine roller. Det er ingen lett jobb.

Det tjener dem til ære at de prøver, men de krasjer med virkeligheten, slik Gunhild Stordalens «Eat»-prosjekt også krasjer med virkeligheten. Smellvakre Stordalen kunne ha viet livet sitt til typens ustoppelige investeringsiver, ekteparets to minigriser og storslåtte fester. I stedet ønsker legen å finne løsninger på globale problemer knyttet til mat, helse og miljø. Men Stordalens bekjentskapskrets, derav de kongelige, har selv en livsstil som ville tatt knekken på kloden i rekordfart, som forfatter og journalist Linn Stalsberg formulerte det i sommer.

Kronprinsparet går i samme felle: Begge er utnevnt til nettverket Young Global Leader. Kronprins Haakon er goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram UNDP. Han var beskytter for Polaråret 2007–2008, der forskningsressurser fra over 60 land ble satt inn i et koordinert krafttak for å øke kunnskapen om Arktis og Antarktis. I juni 2010 holdt Kronprinsen åpningsinnlegget på Oslo Science Conference, som samlet over 2.000 polarforskere fra hele verden. Mens kronprinsessen er høyeste beskytter blant annet for FOKUS, en paraplyorganisasjon som jobber med internasjonale kvinnespørsmål. Blant annet fattigdom og klimakrisen, som rammer fattigfolk og fattige land hardere enn den rike delen av verden.

Samtidig går kronprinsessen rundt som et levende reklametårn for Europas kjente motehus. Hun spinner drømmer for alle de som også ønsker seg en bit av det søkkrike og glamorøse livet. Men da kan vi ikke samtidig redde miljøet. De to livsstilene går ikke opp.

Det er helt urealistisk at de kongelige over natten skulle legge sin opphøyde glamour til side. De er ikke som deg og meg. Likevel: I det norske folk har kongefamilien en sterk posisjon på grunn av en nokså spesiell miks av folkelighet og opphøydhet. Kong Olav, med sitt elitistiske britiske sinnelag og fullstendig forkvaklede syn på kvinners stilling i samfunnet, styrket sin posisjon med trikketuren under bensinkrisen. Sønnen Harald valgte ei jente av folket. Men en av oss ble han vel først da han ikledde seg en litt for trang, par-og-tjue-år-gammel boblejakke og gummistøvler, og snakket med orkanofre på Vestlandet.

Kronprinsparet henger på konserter, dyrker friluftsliv og er sånn sett «to av oss». Men de henger ikke med i åpenhetsprosessene som skjer i resten av samfunnet. Det burde de gjøre noe med. Om ikke annet, for å styrke sin egen stilling.