Nå spirer grønne meninger i det norske folk. Det varmer såklart et hjerte som banker for økologi og miljøvennlighet at nordmenn blir grønnere, men jeg stusser over hvor ensrettet denne debatten har blitt. Utelukkende grønn politikk forundrer meg, for jeg kan ikke se at samfunnet vårt kun har grønne behov. Jeg tror absolutt på at alle, uansett inntekt, utdanning og sosioøkonomisk status kan bidra i miljøbevarelse, men at det må følge prinsipper «gi det du kan, få det du trenger».
Jeg har råd til å velge hva jeg vil gjøre med fritiden min. Jeg har kjøkkenhage med grønnsaker, drivhus og høner i hagen såjeg fårøkologisk grønt sommer og høst, og egg hver dag. Jeg reiser til den lokale mølla i el-bilen min foråkjøpeøkologisk fôr. Det blir ikke stort mer politisk korrekt enn dette. Men, jeg er i en livssituasjon og har enøkonomi som tillater at jeg kan bruke mye tid og penger det. Jeg velger det.
Jeg forlanger ikke at alle kaster seg rundt og får seg høner i hagen. For de aller fleste er det matbutikkene som står for råvarene til husholdet.Selv blir jeg bedrøvet over utvalget avøkologisk utvalg i matbutikker. Det er mange ganger jeg står vinterstidmed en dvasslangreist økologisk tomat som koster tre ganger såmye som de andre tomatene, og vurderer hvor prinsippfast jeg skal være. Jeg ender ofte opp medåikke kjøpe noen av delene, og heller spise noe annet til middag den dagen.Åleve et liv medvariertøkologisk mat gir som oftest en storøkning i husholdsningsutgiftene, og matkvaliteten lider ved at det er dårlig utvalg. SV har lenge ment at det offentlige skal gåforran som en rollemodell, at 50% av statlige og andre offentlige innkjøp av matvarer måværeøkologisk.Når kvaliteten er såsom så, og utvalget det samme - da er det myeåforlange at forbrukere skal reise langt og kjøpe dyrt for den rene miljøsamvittighet, spesielt hvis du ikke har råd til å gå til tannlegen eller sende barna dine på SFO.
Et grønt skifte til et lavutslippssamfunn handler i stor grad om endring av eksisterende samfunnsforhold. Personlige miljøvennlige tiltak er en applaudert bonus. Lavtlønnede kvinner skal ikke bære byrden av dårlig miljøsamvittighet, fordi sånne som meg har råd tildet som for tiden er «den riktigelivsstil». SV vil ikke lokke lavlønnende med løfter om livskvalitet, redusert arbeidstid og redusert lønn. Miljødebatten vi nå står i måikke bli klasseskillepolitikk! Miljø- og klimapolitikken måvære praktisk politikk som er tilgjengelig for alle. El-bil er fint, men enda viktigere er gode kollektivløsninger med lave billettpriserså det er et reelt valg å ta bussen. En miljøvennlig hverdag, som gjør at far kan levere ungene i barnehagene, for deretteråta tog, buss eller båt til jobb er en grønn hverdag. Det handler om at mor ikke måreise langt foråkjøpe møbler eller hvitevarer, men at hun kan handle dem i egen hjemkommune.Det handler om åbygge ut trygge skoleveier, slik at barna kan gå eller sykle til skolen. Dette er grønn politikk, tilgjengelig for alle, uavhengig av sosioøkonomisk status.
Stem grønt, stem SV.
Helene Petersen-Sveen, Åros
Nestleder og 4.kandidat
Røyken SV