Møte ved milepæl

– Hvorfor må kunst få god kritikk? Skal ikke kunst være kontroversiell? spør Suzanne Brøgger (70).

Vibeke Løkkeberg (70) nikker, mens Brøgger fortsetter:

– Alle mine bøker har skapt diskusjon. Det er vel kunstens rolle?

Både Løkkeberg og Brøgger har vært kontroversielle langt utenfor sine hjemland: Brøgger som forfatter, Løkkeberg som filmskaper, begge som feministiske foregangsfigurer.

I går kom Brøgger til Oslo i anledning Cinematekets store retrospektiv over Løkkebergs filmer. Brøgger deltok i samtale med Løkkeberg foran visningen av hennes regidebut «Åpenbaringen» (1977). Serien startet søndag med «Hud» (1986), som ble slaktet av kritikerne da den kom, men som siden har fått en oppvurdering.

– Nå har kritikerne begynt å si unnskyld, smiler Løkkeberg («Jeg skulle ønske vi var mer tolerante», uttalte Per Haddal om mottakelsen av «Hud», i Klassekampen på mandag).

– Det er første gangen det er satt opp retrospektiv over mine filmer her til lands. Jeg er veldig glad for det, men det er en påkjenning! Det må være som å lese sine første bøker om og om igjen, sier Løkkeberg henvendt til Brøgger.

– Men jeg ser at filmene treffer noe i dag. Det er aktualitet i det du ser. Det er ikke bare historie, mener Løkkeberg.

Åpenbaring

«Åpenbaringen» handler om en 50-årig husmor, spilt av lyrikeren Marie Takvam, som opplever en livskrise når barna flytter hjemmefra.

– Å se «Åpenbaringen» nå, startet mange refleksjoner hos meg: om tida som var, om kvinnelige kunstneres gjennombrudd i offentligheten, og om en særlig livsform for kvinner som ikke lenger finnes, fordi vi har hatt et kvinneopprør som nektet at kvinner skulle være ikke-eksisterende mennesker, sier Brøgger.

Filmen møtte hard kritikk, også fra kvinnebevegelsen, har Løkkeberg påpekt, fordi den ikke tilbød noen utvei for sin hovedperson, og fordi den eksponerte Takvams nakne, middelaldrende kropp.

– Det var et sjokk for meg. Filmen ble ødelagt av det. Fordi kvinnebevegelsen i debatten fikk Marie Takvam til å framstå som et offer. Men hun var en meget bestemt og tøff dame. Hun ville det samme som meg, vise kvinners begrensede rolle i samfunnet. Hun var ikke en som noen regissør kunne misbruke, fastslår Løkkeberg.

– Jeg møtte også motstand fra kvinnebevegelsen på 70-tallet. Fordi det var en 100 prosent marxistisk tid. De anså meg som borgerlig fordi jeg gikk med stor hatt og sminke, og da kunne de ikke ta min samfunnskritikk alvorlig, humrer Brøgger.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Zombier

Brøgger ble berømt og beryktet for sine bøker om kvinneliv, seksualitet og likestilling, som «Fri oss fra kjærligheten» (1974) og «Crème Fraîche» (1980). De to ser likheter i sine kunstneriske prosjekter fra starten på 70-tallet.

– Jeg var opptatt av å skildre kvinners ensomhet. Det var noe du bevisst sprengte deg ut av, gjennom dine bøker, sier Løkkeberg.

– Det var helt nødvendig. Kvinner på 50-tallet levde som zombier. Levende døde, sier Brøgger.

– Det var jo våre mødre vi fortalte om, sier Løkkeberg.

– De som ble voksne etter krigen, flyttet inn i fine hus og leiligheter, fikk kjøleskap og støvsuger. Likevel var mange kvinner ulykkelige, men de hadde ikke noe språk for å uttrykke det, tilføyer Brøgger.

Nå holder Løkkeberg på med en roman, men understreker at hun ikke har gitt seg som filmskaper. Brøgger skriver stadig nye bøker, og i 2014 kom en omfattende biografi om Brøggers heftige liv, som har skapt ny interesse for Brøggers forfatterskap. I vår samlet Brøgger stappfull storsal på Litteraturhuset i Oslo, selv om det er 15 år siden sist danske Brøgger ble oversatt til norsk.

– Forlagene har visst sovet i timen. Jeg har alltid hatt mange lesere i Norge. På Litteraturhuset var det lesere i alle aldre, påpeker Brøgger.

– Jeg har aldri opplevd maken til temperatur i Litteraturhuset som da du var der, kommenterer Vibeke Løkkeberg.

– «Mitt» norske forlag var til stede på Litteraturhuset, men de har ikke utgitt meg på flere år, det var visst noe med at min redaktør var gått av med pensjon. Men jeg jobber med saken, røper Brøgger, som skal ha møte med minst to norske forleggere i Oslo.

– Jeg er blitt bedt om å skrive en bok om Norge sett med mine øyne. Jeg vil fornye min relasjon til Norge.

LES OGSÅ: Med feminisme på agendaen