Det er heldigvis sjeldent at en arkitekturhistoriker ivrer etter å rive ned betydningsfulle byggverk i norsk arkitekturhistorie slik Ulf Grønvold har gjort med ulike innlegg om Y- blokka, nå sist i Aftenposten 10. august. Grønvold ønsker at Deichmanske og Trefoldighetskirken igjen kan oppleves som «to tydelige monumentalbygg». Men det er uforståelig at Grønvold anser Deichmanske bibliotek av høyere arkitekturhistorisk verdi enn Viksjøs kompleks med Høyblokken og Y-blokken.
Er han preget av sin egen arkitektgenerasjons «briller» og deres kritikk av senmodernismens arkitektur? Grønvold skriver at Viksjø «kom med merkelige påstander om behovet for å skille biblioteket fra Trefoldighetskirken». Det er overraskende at Grønvold ikke begriper Viksjøs argumenter fra 1959. Han bør kjenne til at Nils Reiersens Deichmanske bibliotek (1921-33) fra sin begynnelse og i mange år fremover ble vurdert som både umoderne, med et svakt konsept og hadde ingen høy status i arkitekteliten. Reiersens konkurranseutkast fra 1921 avslørte at arkitekten ikke forstod mye av den progressive nyklassisismens ideer, og det oppførte bygget forble noe uforløst selv om det har (spesielt interiørmessige) kvaliteter. Reiersens utdaterte og uklare holdning så nok også Viksjø, som vurderte en helt annen arkitektonisk og historisk kvalitet i Alexis de Chateauneuf (og von Hanno) sin Trefoldighetskirke (1849-58). Viksjøs største honnørord for et byggverk er at det har karakter. Noe vi kan forstå han på 1950-tallet mente Deichmanske bibliotek manglet.
I ettertid kan vi likevel kritisere at Viksjø i overdreven grad gjemte bort Deichmanske bibliotek. Men årsaken er kompleks, situasjonen er reparerbar og selvfølgelig ikke argumenter nok til å rive ned Viksjøs regjeringskompleks der den stramme Høyblokken og den skulpturale Y-blokken var planlagt som et hele, og der kvalitetene og meningen også finnes i det senmodernistiske byrommet mellom blokkene og i selve Akersgatens perspektiv opp mot både Y-blokken og Trefoldighetskirken. Av de som så tydelig har gått inn for å rive Y-blokken venter vi fortsatt på om de kan utdype sin historiske idyllisering av hvilke enorme urbane kvaliteter den trafikk-dominerte Arne Garborgs plass hadde. Eller forklare oss hvilke fantastiske byrom parallelloppdraget til de seks utvalgte arkitektkontorene uten en Y- blokk illustrerte.