Bra bok om bier

Roman

Maja Lunde

«Bienes historie» Aschehoug forlag

Colony Collapse Disorder. Eller bidøden på bedre norsk. Hele kuber med egg og larver forlatt av biene som skulle samlet nektar og laget honning. Et trist syn og økonomisk problem for birøkteren, åpenbart, men også noe som angår alle oss andre. Biene sørger for at det blir noe av frukt og bær og annen viktig mat for mennesker og dyr. Dør de, vil vi miste svært store deler av maten vi trenger. Dessuten: Hva er det egentlig de dør av, biene? Er det noe som på sikt vil ramme også andre arter, både planter og dyr og kanskje mennesker?

Maja Lunde stiller disse og flere spørsmål i romanen «Bienes historie», og skisserer tankevekkende svar på flere av dem. Det er blitt en svært vellykket roman, Lundes første for voksne.

Historien er fortalt gjennom tre personer, på hvert sitt sted i hvert sitt århundre. Åttebarnsfaren William er en mislykket biolog i England på 1850-tallet. Birøkter George opplever bidøden på nært hold i USA i 2007, mens Tao befinner seg i Kina i 2098, hvor hun jobber med håndpollinering av frukttrær siden biene har dødd ut. Hun drømmer om et bedre liv for sitt eneste barn. I stedet rammer tragedien. Sønnen blir akutt syk, og regimet frakter ham bort. Alt dysses ned. Men Tao nekter å akseptere dette. Hun drar ut i det dystopiske landskapet på leting etter gutten sin, og oppdager etter hvert ting som knytter de tre tidsplanene og personene elegant sammen.

LES OGSÅ: 75 prosent av all matproduksjon er avhengig av humler og bier

Det er dyktig gjort, og fint komponert. Maja Lunde har tidligere skrevet fire bøker for barn og ungdom, og er manusforfatter på TV-serier som «Hjem» og «Side om side», samt «Barnas Supershow». Bakgrunnen fra TV, og fra skriving for yngre lesere, merkes i «Bienes historie» – på en bra måte. Lunde er en effektiv forteller, som holder leseren hektet med spennende avslutninger på hvert kapittel før hun bytter til neste person. Tempoet er høyt, dramaet tydelig, miljøbeskrivelsene er grundige nok til at man ser settingen og situasjonen for seg, uten at de dveler for lenge. Språket er funksjonell normalprosa, uten større utsving verken mot pluss eller minus. Lundes styrke er på komposisjon heller enn banebrytende originalt språk, da gjør hun lurt i å unngå de helt store språklige krumspringene, og dermed styre unna de verste klisjeene.

Personskildringene er økonomiske, preget av noen utvalgte og definerende karaktertrekk per person. De to mennene, både engelske William på 1850-tallet og amerikanske George i vår tid, er begge tragiske figurer. William higer etter sønnens anerkjennelse, og unngår dermed å se hvilken gave han har i sin flinke og pliktoppfyllende datter. George vil at sønnen skal overta gården, og fatter ikke at han heller vil noe annet.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Kinesiske Tao, derimot, er sterk, modig og handlekraftig. Men heller ikke hun lever noe hyggelig og harmonisk liv, offer som hun jo er for en totalitær stat i et kollapset verdenssamfunn. Dårlig kommunikasjon i de næreste relasjonene, mellom mann og kone, foreldre og barn, er et gjennomgripende tema for hele boka. Figurene kunne med fordel hatt litt mer kjøtt på beina, og forfatteren kunne til tider stolt litt mer på at leseren forstår uten at alt må forklares. Men det er pirk, og Lunde får plusspoeng for å forklare fenomenet bidød på en lettfattelig og interessant måte.

«Bienes historie» er en historisk roman, samtidsfortelling og framtidsdystopi i ett. Den vil helt sikkert finne mange begeistrede – og bekymrede – lesere. Hadde Maja Lunde vært amerikansk, ville denne romanen vært en klar kandidat for Oprahs bokklubb. Her hjemme finner du sannsynligvis boka i store stabler i bokhandelen allerede.