Som en «plus size» kvinne, 174 cm på strømpelesten og størrelse 44, sitter jeg igjen med en vond bismak etter den siste tids skriverier om at kvinnelige former nå er trendy.
I sommer har flere medier omtalt at kvinnebladene ELLE (juli-utgaven) og KK (juni-utgaven) lot modeller med gjennomsnittlige kvinnekropper pryde sine forsider. I sakene blir de omtalt som såkalte plus size-modeller. Dagbladet klinket til og med til med tittelen «Ny trend – Nå er det fint med former».
For all del. Det er flott at norske moteblader bruker mer «normale» modeller på sine forsider. Men kommunikasjonen rundt modellene og formene deres, sender signal om at dette fortsatt er et unntak og noe som avviker fra normalen.
ELLE-sjef Signy Fardal sier følgende i et intervju med NRK 9. juli; «det er synd det er så sjelden vi kan bruke slike type modeller. (...) Det rådende bildet av skjønnhet er en kropp som ikke representerer så mange. (...) Skjønnhet har ikke noen størrelse. (...) men det blir for enkelt å tenke at bare vi begynner med andre typer modeller, vil vi endre synet på hva samfunnet ser på som pent.»
Jeg blir ikke klok på Fardals resonnement. Hvorfor skal media fronte et image som ikke står i samsvar til hvordan den gjennomsnittlige kvinnen ser ut? Bør ikke et av landets største kvinneblader speile mangfoldet de utvilsomt har representert i sin leserskare, og som vi har i samfunnet? Tenk bare hva de kunne utrettet ved å ikle seg et større samfunnsansvar hvor ulikheter blir løftet og vist fram.
Begrepet «plus size» omhandler kvinner med en størrelse fra 38/40 opp til 50/54 og alt over dette blir karakterisert som «super size». Ordene plus og super kan blir sett på som noe negativt og kan legges i kategorien som omhandler kroppsskamming.
Selvsagt er det for enkelt å si at hvis motebladene endrer sine modeller så vil det føre til at storsamfunnet endrer sitt syn på hva som er vakkert. Men det er også for enkelt å legge ansvaret på forbrukerne, som serveres de samme skjønnhetsidealene om igjen, år etter år.
Mote er alt som går på det ytre, ikke kroppene og sinnet til konsumentene. Å karakterisere en bestemt kroppsfasong som trendy er urimelig. Trender er noe som vanligvis varer kun i noen sesonger. Kroppene våre varer et helt liv og kan ikke byttes ut, selges eller kjøpes i forkant av en ny sesong.
Hvorfor kan ikke media- og motebransjen i Norge følge fotsporene til den amerikanske TV-personligheten og moteskaperen Lauren Conrad, og forby ord som bidrar til kroppsskamming i sine publikasjoner og nettsider? Årsaken til at Lauren Conrad og hennes redaksjon tok denne avgjørelsen var fordi de ønsket at fokus skulle være på det å være i form og ikke hva som står på vekta. Nettopp fordi de mener at hver enkelt kropp er forskjellig – og sunne kropper kommer i alle slags former og størrelser.
Det er ikke alle blant oss som ønsker å se ut som forsidepiker. Men all statistikk viser at stadig flere av oss sliter med kroppspress, spiseforstyrrelser og depresjoner.
Det sies at hvis man sier en løgn ti ganger, blir det en sannhet. Og løgnen vi blir servert om at kroppene våre ikke er bra nok som de er, er allerede blitt en sannhet.