Kultur

Jo mer vi hacker sammen

Denne uka har flere tusen datateknologi-entusiaster fra hele verden vært samlet i Mexico City til Wikimania 2015 og årets mest populære hackaton. Men hva er egentlig en hackaton?

Bilde 1 av 2

Wikibevegelsens største samling, Wikimania, arrangeres for ellevte gang, og byr på kursing i alt fra digitale rettigheter til hvordan samle inn penger til hackeprosjekter. Konferansen ble innledet av et såkalt hackaton, et fenomen som blir stadig mer populært her hjemme.

Det var en slik samling som førte til nettjenesten «Sagt i salen», en database med uttalelser fra Stortingets talerstol. Et søk her viser at partiet Venstre nevner ordet hacker flest ganger. Men ikke en eneste stortingspolitiker har nevnt ordet hackaton mellom 1999 og i dag. Det er på høy tid å finne ut hva det er.

«Hei»

Torgeir Waterhouse, direktør i IKT Norge, sammenligner en hackaton med en dugnad i borettslaget.

– Man samler folk som har lyst til å være med på å utvikle noe, enten fra blanke ark eller for å videreutvikle noe som allerede finnes. Man kan gå sammen om å fikse kjente feil i koder og tekst, eller utvikle programkoder, brukeropplevelser, design eller innhold. I Norge samlet man for eksempel folk for å utvikle systemene til Kartverket.

For også det offentlige arrangerer hackatons. Den amerikanske kongressen ga i 2011 hackere i oppdrag å finne løsninger for å gjøre offentlig styring mer åpen, mens den britiske regjeringen inviterte til teknologisk dugnad for å forbedre livet for demente.

Tidligere i år arrangerte IKT-Norge, World Wide Narrative og Landsforeningen for barnevernsbarna en samling for å finne digitale løsninger som kan gjøre hverdagen enklere for dem som har med barnevernet å gjøre. Etter 48 timer fant ungdommer, saksbehandlere og programmerere fram til tre løsninger, som nå er i ferd med å bli realisert. Den ene er en app som heter «Hei».

– «Hei» er en sikker chatteløsning for ungdom slik at de hele tida kan være i kontakt med de voksne som har ansvar for dem, sier Waterhouse.

Appen er først og fremst ment for barnevernsboliger hvor ungdommer bor fast, og har som mål å sørge for at barnet blir sett og hørt så raskt som mulig.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Statsbudsjettet neste

Det typiske bildet av en hacker er vel en ung fyr som sitter alene og overtrøtt i en mørklagt kjellerstue omgitt av pizzarester. Om bildet iblant skulle stemme, deltar likevel alle mulige mennesker på hackatons. Men hvorfor er det gøy å hacke sammen?

– Hvorfor er det gøy å spille fotball med noen i stedet for å sparke ballen mot en vegg? spør Waterhouse.

– Man møter folk som brenner for det samme som deg, man får brukt kompetansen sin og brynet seg i møte med folk med ekspertise. Det er inspirerende.

Og på en hackaton her hjemme kan du faktisk slippe å spise pizzaen alene. Pizza, kaffe og øl blir servert når organisasjonen Holder de ord inviterer til frivillig dyst.

– Hackatons er en viktig utviklingsarena for oss, spesielt fordi vi er en frivillig organisasjon. Alle som vil, kan være med og bidra.

Det sier Tiina Ruohonen, grunnlegger og styreleder i Holder de ord, som jobber for å gi folk større innflytelse over politikken ved hjelp av digitale verktøy. De har utviklet den nevnte søketjenesten «Sagt i salen», og på organisasjonens hjemmeside kan du også få oversikt over hva partiene har stemt og lovet i en rekke saker, og om de har holdt ord.

– Vi har laget en database med samtlige valgløfter, sier Ruohonen.

Og hvem har kodet over seks tusen valgløfter uten å ta en eneste krone for det? Jo, deltakere på hackatons. Samlingene trekker til seg mange samfunnsvitere og organisasjonsmennesker, men utviklere og programmere er det underskudd på.

– Kanskje de er overarbeidet? Jeg liker å tro at de er like samfunnsengasjerte som alle andre, sier Ruohonen.

Det neste som skal utvikles, er en statsbudsjett-app. Ruohonen forteller at ett av høstens hackatons er viet til dette.

– Den skal gjøre det enkelt å sjekke hva slags politiske føringer som ligger i regjeringens statsbudsjett og i opposisjonens alternative budsjett.

Plast i fjæra

En hackaton er altså ikke mer mystisk enn når folk samles for en utbedring av gårdsrommet hjemme. Ordet er sammensatt av «hack», i betydningen utforskende programmering, og «maraton». Men å hacke får nok fortsatt mange til å tenke på en kriminell handling.

– Det er egentlig et veldig positivt ord. Å hacke betyr å jobbe med noe og bringe det videre.

– Kan man likevel slumpe til å gjøre noe kriminelt mens man hacker?

– Jo da. Men det kan man som fotballtrener også, eller i arbeidshverdagen hvis du kommer nær en kode du ikke har rettighetene til.

– Wikileaks er utviklet delvis ved hjelp av slike samlinger. Er det vanlig for hackere å ha en ambisjon om å avsløre noe ulovlig, å bli en varsler som Edward Snowden?

– Jeg vil tro at mange har som mål å kunne bidra til at ulovligheter ikke kan forekomme. Men for de fleste er nok en hackaton en nyttig erfaring. Det kan gi en følelse av å bidra, og ha en stor verdi med tanke på framtidige muligheter i jobbsammenheng.

Waterhouse ser ikke noe problematisk ved at frivillige hjelper myndigheter og selskaper uten å få betalt.

– Det varierer om folk deltar som frivillige, eller er der som del av arbeidstiden. Det er en måte for folk med teknologikompetanse å bidra til å lage et godt samfunn, på samme måte som folk går i fjæra og plukker plast.