1. Vern mot skader og uheldige virkninger av for mye arbeid
Arbeidsmiljøloven har arbeidstidsregler i kapittel 10, som skal sørge for at arbeidstakerne ikke har en arbeidstid som skader deres helse, familiære- eller sosiale liv. Arbeidstiden defineres som den tid arbeidstakeren står til arbeidsgiverens disposisjon. Det skal normalt ikke arbeides ut over 9 timer i løpet av et døgn eller 40 timer i løpet av en uke, og så har tariffavtalene et noe lavere tak på 7,5 timer pr døgn og 37,5 timer pr. uke. Overtid begrenses til 200 timer pr. år. Arbeidstiden skal imidlertid registreres, slik at tillitsvalgt og Arbeidstilsyn kan kontrollere at arbeidstidsreglene følges.
Det finnes en vid unntaksadgang fra arbeidstidsreglene ved tariffavtale, noe som bl.a. er viktig for forbundene i LO og YS. Men et annet viktig unntak er der stillingen defineres som ledende eller særlig uavhengig. Da faller nemlig arbeidstaker utenfor nesten alle arbeidstidsreglene. Og dette er en ganske stor gruppe, anslagsvis 10-15 %. Er dette en liten og plaget minoritet, eller er det tale om arbeidslivets adelskap?
2. Hvem er ledende og særlig uavhengige?
Arbeidsmiljøloven § 10-12 gjør unntak for arbeidstidsreglene for "arbeidstaker i ledende stilling" og arbeidstaker i "særlig uavhengig stilling." De som typisk går inn under disse unntakene er daglig leder, personalsjef, økonomisjef, advokat i organisasjon, visse typer av selgere, forhandlere i NHO, LO mv. Det er ikke slik at disse gruppene må falle utenfor arbeidstidsreglene. Men loven gir adgang til at disse kan unntas.
Vi har de siste årene sett et økende antall rettssaker om temaet, og dommene fordeler seg omtrent i to om hvorvidt retten godtok unntak fra arbeidstidsreglene eller ikke. Et par av de første dommene på 80 og 90-tallet gjaldt verneombud.[i] Her kom domstolene til at disse var særlig uavhengige. Fra våren 2015 kom det opp en sak der en finansrådgiver i et finansieringsforetak krevde 700.000 kr. i overtid, da han mente han ikke hadde særlig uavhengig stilling. Oslo tingrett avviste kravet da rådgiveren bl.a. hadde fri arbeidstid og store fullmakter.[ii] På den andre siden kom Gulating lagmannsrett i 2013[iii] til at seniorrådgiver i et oljeserviceselskap var omfattet av arbeidstidsreglene, selv om han arbeidet i prosjekt. Han var bl.a. underlagt en veldig detaljert stillingsinstruks og det var lite individuelt spillerom. I 2012 avviste Haugland tingrett[iv] at teknisk inspektør i rederi hadde særlig uavhengig stilling. Han sto ikke fritt til å disponere sin arbeidstid, selv om han var en form for prosjektleder, og ble tilkjent 100.000 kr i overtidsbetaling.
Arbeidstilsynet kontrollerer fra tid til annen arbeidstidsreglene når de er på tilsyn. De har lagt seg på en streng forståelse av unntakene, og praksis viser at de en rekke ganger har påtalt brudd på reglene, bl.a. innen revisorbransjen og butikkbransjen. I butikkbransjen er det en rekke eksempler på butikksjefer som Arbeidstilsynet mener verken har en ledende eller særlig uavhengig stilling.[v]
3. Til glede eller sorg?
Helt siden vi fikk lovregulering av arbeidstiden har det vært unntak for visse grupper, for eksempel i 1915[vi]
for ”bestyrer, disponent eller andre overordnede personer…"ILO-konvensjon nr. 1 om 8-timers dagen ga unntak for "dem som innehar en tilsyns- eller ledende stilling, og …dem som er beskjeftiget i betrodd egenskap." Dessuten er det unntak for disse gruppene i EUs arbeidstidsdirektiv fra 2003. Hovedbegrunnelsen er at arbeidstidsreglene ikke passer på alle og kan virke uhensiktsmessig.
Ledere og deres særlige rådgivere utøver gjerne arbeidsgiverens styringsrett på arbeidsplassen, og forventes å være mer tilgjengelig enn andre. Dette får de vanligvis høyere lønn for, og kan gjerne disponere arbeidsdagen noe friere enn andre. Dette kan i seg selv ha stor verdi for arbeidstaker. I så måte kan man gjerne kalle dem et slags arbeidslivets adelskap. Men de betaler med sin konstante tilgjengelighet, og de forventes å ta og stå til ansvar også for de vanskelige og upopulære beslutningene. På virksomhetenes side er konkurranseevene og effektivitet momenter av betydning: om sentrale nøkkelpersoner ikke var tilgjengelig fordi de for øyeblikket er på hviletid etter arbeidsmiljøloven, eller har brukt opp overtidskvoten, kan virksomheten bli skadelidende. Unntakene for ledere og særlige uavhengige arbeidstakere er nok slik sett viktige for mange virksomheter. Men bestemmelsene kan misbrukes. For eksempel kan unge arbeidstakere i (tilsynelatende) ledende eller uavhengige stillinger finne at de betaler dyrt for sin stadige tilgjengelighet, og kanskje ikke lønnes mer enn vanlig overtid ville gitt. Det finnes derfor også eksempler på at ledende og særlig uavhengig stilling kan være en husmannsavtale til sorg.
[i] NAD-1986-440 og LE-1991-232.
[ii] Jeg representerte arbeidsgiveren. Sak 14-135604TVI-OTIR/07.
[iii] RG 2013 s. 1175.
[iv] THAUG-2012-48587.
[v] Se sakene 82017/2005 (Lindex), 2009/13986 (Top-Toy), 2012/27766 (Plantasjen), 2013/39971 (Glitter) og 2013/23444 (CG).
[vi] Lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter 1915