Det er veldig synd at det ikke finnes en synlig skraphaug for ideer. Fra et miljøstandpunkt er det kanskje bra, skraphaugen ville vært smekkfull av risikoavfall. I praksis har vi for få påminnelser om hvor giftig tenkning kan være.
Handling kommer alltid foran tenkning. Faktisk tok det lang tid for naturen å utvikle tenkning som mulighet. En farlig side ved tenkning er at den krever tvil. Å stoppe opp for å tenke krever at handling avbrytes, og det oppleves som smertefullt for de fleste dyr. Tvil dreper, nemlig. I Det gamle testamente står det at en av Herrens straffedommer er å ramme deg med «blindhet, rust, og tvil».
Sanseløs, med sløve våpen og i evig tvil er du et hjelpeløst bytte for alle andres handlinger. Statens nødnett er ett av mange glitrende eksempler som kunne tronet på skraphaugen vår. General-sekretær i IKT Norge Per Morten Hoff skriver i Aftenposten at staten har brukt femten år og seks milliarder på å lage en dyr walkietalkie. I mellomtiden spruter det fram billig IKT-innovasjon fra alle kanter.
Grunnen er dessverre at man kan gjøre karriere i luftslott, fjernt fra konkrete erfaringer for hvor rustne våpen vi har mot terrorister og branner av mange slag. Nødetatene kommer til å kjøpe sine viktigste verktøy på Elkjøp i mange år framover. Når skal vi lære?
Jeg er redd for at skolene kanskje bidrar til å spre rust. I vår egen forskning har vi for eksempel funnet ut at undervisning i entreprenørskap kan gjøre det mindre sannsynlig at folk starter bedrifter. De får for mye å tenke på, tvilen tar overhånd, og det blir med tanken. Det er farlig å tro at skolen ligner på virkeligheten, et sted der flinke tenkere blir belønnet av lærere. Overlevelse – på tundraen og i aksjemarkedene – kommer ikke gjennom å løse problemer. Man overlever ved å utnytte muligheter.
«Wissen ist gut, können ist besser,» sa Goethe, men i god akademisk ånd synes vi bare det er en kul ting å si. Tenkning låner seg så lett ut til revirkamper. Vi tror alltid at våre egne ideer er bedre enn andres. Så kan vi kaste bort enda mer tid med å skylde på andre etterpå.
Tenkning er alltid best når den følger handling. Tenkning som utsetter handling er risikabelt og dyrt. Å gjøre ingenting også er en handling, men bare hvis det ligger en intensjon bak.
