Sveinung Rotevatn fra partiet Venstre vil kutte statsstøtten til Human Rights Service (HRS) etter at Hege Storhaug på HRS sine hjemmesider, hvor hun er informasjonsleder, skrev en artikkel med tittelen ”Minst 8000 IS-sympatisører hentes til Norge?”. Rotevatn mener Storhaug sprer frykt og fordommer. Det er fullt mulig hun gjør nettopp det. Spørsmålet er om det kvalifiserer for at HRS skal fratas statsstøtte. Om så skjer, ville det etter min mening være en misforstått oppfatning av statsstøttens funksjon og berettigelse.
Jeg er av den oppfatning av at statsstøtte i denne sammenheng skal sikre og bidra til en pluralistisk offentlighet. Statsstøtten må og skal favne bredt og også gå til dem som ikke faller inn under det til enhver tid rådende politiske korrekte. Hvis det er aktører som mottar statsstøtte som for eksempel uttaler seg rasistisk, vil jeg sette foten ned. Jeg kan ikke se at Storhaug har gjort det noensinne selv om en del av hennes ytringer sikkert kan oppfattes eller tolkes (understreker "kan") som fordomsfulle og stereotypiske.
Det som er viktig i viktige samfunnsspørsmål med tilhørende debatter er at det finnes ulike stemmer, meninger og posisjoner. Selv om jeg kan være uenig med Storhaug, vil jeg kjempe for hennes soleklare rett til å ytre seg og i siste instans om jeg så må dø for det.
Storhaug sin artikkel bør ikke bli stående uimotsagt. Det er samtidig viktig å understreke at meninger som ikke tilhører mainstream og er helt A4 får komme ut i det offentlige rom, bli diskutert og debattert. Det verste som kan skje er hvis meninger vi ikke liker, blir forsøkt kneblet, sensurert eller fjernet. Nå er det ikke slik at hvis HRS mister statsstøtten så er det ensbetydende med sensur. Det vil likevel sende et betydelig signal om at de som mottar statsstøtte, skal bedrive en slags selvsensur for å tilpasse seg politikernes forgodbefinnende og opptatthet av hva som er politisk korrekt eller ikke. En slik politisk utvikling kan ikke et levende demokrati være bekjent av.
Dessuten, selv om man er aldri så mye uenig med HRS og Storhaug, er det viktig at kritiske innspill vedrørende flyktninge- og innvandringspolitikken ikke automatisk blir stemplet og demonisert som fordomsfullt, fremmedfiendtlig eller i verste fall rasistisk. En for rask stempling vil risikere å polarisere debattklimaet ytterligere.
Jeg kan være enig i at Storhaug generaliserer og at hennes artikkel kan bidra til å spre frykt og fordommer mot framtidige Syria-flyktninger som kommer til landet. Likevel reiser hun en viktig problemstilling som ikke bør feies under teppet, nemlig hvilke holdninger som en del flyktninger (ikke alle!) kan ha som kan gå på tvers av demokratiske verdier og innebære en støtte til organisasjoner som ISIS og Den islamske staten. Det er også en del holdninger og verdier som en del etniske nordmenn har, som bør være gjenstand for større diskusjon og kritisk fokus. Jeg tenker på anonyme og åpenbart rasistiske netthatere. Jeg gir Storhaug en oppfordring om at hennes neste skriveprosjekt kunne være å ta opp denne problematikken med høyreekstreme etniske nordmenn som bedriver netthat og rasistisk aktvitet, selv om den kanskje ikke helt hører inn under HRS sin agenda.
I denne aktuelle saken er imidlertid problemet med Storhaug at hun nettopp i sin framstilling bidrar til en overforenkling av debatten, for ikke å si en fordumming, ved å mistenkeliggjøre nær sagt alle syriske flyktninger. Innvandrere og flyktninger som kommer hit bør ikke behandles som en eneste kategori av mennesker som det settes merkelapper på eller behandles som tilhørende en gruppe uten individuelle forskjeller og meninger. Det er nettopp denne gruppetenkningen vi bør komme til livs om at ”alle” muslimer er potensielle islamister og terrorister som om ”alle” syriske flyktninger skulle være tilhengere av ISIS og Den islamske staten. Storhaug er ikke alene om å bidra til den fordomsfulle generaliseringen og stereotype gruppetenkningen, men det betyr ikke at hun ikke kan gjøre noe med det.