Kultur

Når roboter tar jobben vår

33 prosent av jobbene i Norge kan være erstattet av roboter innen 2030.

Ny teknologi er et gode, og de aller fleste er enige om at vi verken kan eller bør motvirke denne utviklingen. Med roboter kan vi skape større verdier med mindre menneskelig innsats. Men det kan også bety at noen få blir sittende igjen med svært godt betalt jobber eller enorme formuer, mens mange ikke har et arbeid å gå til. Vi må begynne å diskutere hvordan vi skal sørge for politiske verktøy som gir en god fordeling, også i en framtid der roboter gjør mer av jobben.

Google er et eksempel på hvordan framtidas verdiskapning vil skje. Søkemotoren som veldig mange av oss bruker til daglig, selger for 50 milliarder dollar i året, med bare 54.000 ansatte. I snitt betyr det omkring en million dollar per ansatt. Det er et ufattelig høyt beløp. Gjennomsnittsinntjening per ansatt i USA er bare 120.000 dollar. En gjennomsnittlig ansatt i Amazon står for 600.000 dollar i året. Men i løpet av få år skal selskapet automatisere enda større deler av driften. Varer skal pakkes og sendes av roboter. Det kan halvere behovet for arbeidskraft, uten at inntektene går ned.

Kombinasjonen av gode ideer og automatisering gjør det mulig å tjene enormt med penger i det globale markedet, og det kan gjøres med svært lite arbeidskraft. Når lønningene ikke øker tilsvarende verdiskapningen (og det gjør de ikke), vil eierne av slike selskaper tjene eventyrlige summer. Det er med andre ord ikke gitt at roboters inntog på arbeidsmarkedet vil øke den økonomiske velstanden for alle.

Det er også slik at de med mest ressurser har størst tilgang på de beste teknologiske løsningene. Dette øker viktigheten av å ha kapital. Vi vet at ulikheten allerede har økt dramatisk i 30 år. Nå ser vi en ny utvikling som forsterker dette ytterligere. Derfor blir omfordeling av inntekt enda mer avgjørende i framtida enn det er i dag.

Når vi trenger færre mennesker til å produsere en rekke varer og tjenester, er det et stort potensial for å frigjøre folk til andre viktige oppgaver. For Norges del er for eksempel arbeidsbehovet i framtidens velferdssamfunn stort, blant annet fordi vi blir stadig eldre og mer kravstore. Det blir likevel en formidabel utfordring å kanalisere den frigjorte arbeidskraften dit vi faktisk trenger den.

En annen utfordring er at det blir dårligere plass til dem som ikke har den rette kompetansen jo mer produktive vi blir. Et arbeidsmarked som kun har plass til de mest effektive arbeidstakerne, vil gi høyere produktivitet, men vil samtidig gi store sosiale og samfunnsøkonomiske kostnader. Hvis Nav blir det eneste alternativet for en økende gruppe mennesker, er det verken bærekraftig eller ønskelig. Å ha en jobb handler ikke bare om inntekt. Det handler også om å ha et meningsfylt liv og rett til makt i samfunnet.

Tidligere var det tungt, fysisk arbeid som ble erstattet av maskiner, nå ser vi at det samme også skjer for yrkesgrupper med høyere utdanning. Det skaper motstand. Men maskinstormere gjennom historien har bare én ting felles: Deres kamper har vært kortvarige og mislykkede. Teknologiske framskritt åpner for at arbeidskraften kan brukes mer produktivt. Høy omstillingsevne og produktivitet er forutsetninger for å henge med i fremtidig konkurranse, og for en liten åpen økonomi som Norge er det helt avgjørende.

500.000 av oss skifter allerede jobb hvert år. I tiden som kommer vil dette tallet bli mye høyere. En av årsakene til at vi har så effektive og produktive næringer i Norge, er nettopp at vi har benyttet oss av den teknologiske utviklingen, og byttet ut folk med maskiner i mange oppgaver. Vi trenger også den teknologiske utviklingen for å dekke våre egne behov, for eksempel innen velferd. Roboter som dusjer deg hjemme på badet, automatiske blodprøver og videokonferanser med legen, vil snart være en realitet. Det er godt nytt, og kan gi mer tid til menneskelig kontakt.

Automatisering vil bety at mange vil miste jobbene de har. Norges styrke er at vi har et fleksibelt arbeidsmarked og kompetent arbeidskraft som raskt finner nye jobber. I tillegg har vi gode ordninger for dem som i en periode blir stående uten jobb. Som samfunn spleiser vi på dette sikkerhetsnettet. Det er avgjørende at vi klarer å opprettholde et slikt system. Velferden er ikke bare et spørsmål om moral eller rettferdighet, den er også en forutsetning for effektiv omstilling. Dersom det blir større utrygghet for hva som skjer dersom jobben blir borte, vil vi få langt mindre smidige omstillingsprosesser i norsk arbeidsliv.

Automatisering er både bra og nødvendig. Men for at det skal bety et godt samfunn for alle, trenger vi nye politiske verktøy som sørger for at alle kan ta del i godene den teknologiske utviklingen gir. Målet er at Norge skal være et godt land å bo i. Vi må ha god fordeling mellom mennesker og arbeid til alle, også i en framtid der roboter gjør mer av jobben.