Kultur

#nabokjerring

I går, rundt leggetid, drev jeg og nynnet på «Baby boy» av Beyonce, satte mentalt opp pros and cons på Tooji og lurte litt på hvilke verdier vi styrer denne byen etter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I dag er det beretningsdebatt i Oslo bystyre. Det betyr at vi diskuterer rapportene om hvordan Oslo kommune har fungert året før (2014) og om vi har nådd de målsettingene som ble satt. Høyresiden (Høyre, FrP, Venstre og KrF) sier hele tiden at vi (Arbeiderpartiet) ikke er stolte nok av byen vår, at vi krisemaksimerer og at vi svartmaler Oslo.

«Vi vil alle det beste for Oslo», pleier en del av de å si fra bystyrets talerstol. Men selv om Odd Einar Dørum (Venstre) gjentar at vi er «stolte, men ikke fornøyde», høres det likevel ut som man er fornøyd. De svakeste i samfunnet får ikke ropt høyest. Deres nød synes gjennom lav valgdeltakelse, høy arbeidsledighet og lavere deltakelse i aktivitetsskolen (AKS) for eksempel.

Det som bekymrer meg mest i hele denne årsberetningsdebatten er den supertrange økonomien hos bydelene. I sin tid, da Oslo og Aker ble slått sammen, ble også de lokale strukturene, eller kall de for «kommunens lange armer», lagt ned. Dette førte til avstand mellom politikere og resten av befolkningen. Avstand førte også til at engasjementet dabbet av. Det e’kke bra: For hvem som helst, også i byutviklingsperspektiv, kan undertegne på at «nabokjerringa» og omsorgen vi viser i vårt nærmiljø er überviktig for vårt samfunn.

I dag heter disse «lokale strukturene» bydeler. Samma det vel? Men bydelene er viktige. De imøtekommer ulikhetene i byen med ulike tiltak. Hver bydel vet hva som må gjøres i egen bydel, befolkningen kommer politikerne nærmere og det finnes en rekke ting som kan besluttes på et mer lokalt nivå. Lokaldemokrati, det er faktisk kjempeviktig.

Så, hvilke verdier styrer vi Oslo etter? Det viktigste elementet er demokrati. Demokrati er deltakelse, «alle skal med» og selv om flertallet får bestemme – la mindretallet bli hørt, i det minste. Men det er ikke demokratisk at bydelene blir sulteforet for ressurser. Det er ikke en hovedstad verdig at penger og demokrati ikke sees i sammenheng. Et budsjett handler også om å gi mennesker det verktøyet, tiltaket – og ja kanskje fritiden (ved at barna er i barnehagen, for eksempel) til å delta i demokratiet.

Vi har et byråd i dag som ikke klarer å se alle menneskene i det demokratiet som velger oss politikere. Mange av oss ressurssterke mennesker kan kimse av det faktumet, men hvilke verdier styrer vi byen etter da?

Khamshajiny "Kamzy" Gunaratnam

Nestleder, Oslo Arbeiderparti

Mer fra: Kultur