– Disse fortellingene er en del av jødisk kultur som ville vært borte uten Eva Scheer. De er en tråd til våre forfedre, sier Sidsel Levin, direktør ved Jødisk Museum i Oslo.
Denne uka utgis boka «Jødiske fortellinger. Fra shtetl til Grünerløkka», en samling av tekstene til Oslo-forfatteren Eva Scheer (se anmeldelse ved siden av). Eva Scheer har fått hedersplass i utstillingen «Kvinner i jiddisch kultur», som åpner på Jødisk Museum i morgen, samtidig med bokutgivelsen. Det er Jødisk Museum som har tatt initiativ til å presentere Eva Scheers tekster på ny. I år er det 100 år siden hun ble født.
– «Kvinner i jiddisch kultur» er en europeisk vandreutstilling som viser fram jødiske kvinnelige forfattere, akademikere, musikere og kunstnere. Vårt bidrag til denne utstillingen ble Eva Scheer. Når utstillingen nå skulle vises hos oss, ønsket vi å gi henne enda større plass, og løfte henne fram i norsk offentlighet, sier Sidsel Levin.
LES OGSÅ: Stillheten etter Steinmann
Flukt fra Russland
På slutten av 1800-tallet reiste nærmere tre millioner jøder fra fattigdom og jødeforfølgelser i det russiske imperiet. Familien Scheer fra Litauen kom til Kristiania i 1905 og bosatte seg på Grünerløkka, som ble nabolaget for mange jødiske familier. Her samlet barneflokkene seg rundt bestemor Golde Scheer, som fortalte eventyr og historier fra de gamle jødiske landsbyene i Øst-Europa.
26. november 1942 ble Oslos jøder samlet og deportert. Bestemor Golde og store deler av Scheer-familien var om bord i skipet som sendte de norske jødene til konsentrasjonsleirene. Men Eva klarte å flykte til Sverige like før deportasjonen. Da hun vendte tilbake etter krigen, begynte hun å skrive ned sin families historie, og ga ut sin første bok allerede i 1948: «Vi bygger i sand».
– Etter krigen innså Eva at en hel kultur var blitt utslettet, sammen med menneskene i Auschwitz. Hun skjønte at hun måtte ta vare på disse historiene fra bestemor Golde, som var en stor kulturbærer og forteller, sier Sidsel Levin.
– Blant jødene som kom tilbake etter krigen, hersket det en stor taushet rundt alle som forsvant i jødeutryddelsene. Det var for vanskelig å snakke om. De som hadde overlevd, skulle se framover, komme seg videre. I det norske samfunnet etter krigen var det ikke noen stor plass for det som hadde skjedd med jødene. Eva ville skrive familien sin inn i historien.
Følg oss på Twitter og Facebook!
Kulturarbeider
Eva Scheer ble etter hvert et kjent navn i Kultur-Norge, både for sine bøker med fortellinger fra sin jødiske bestemor, og gjennom sitt mangfoldige virke i norsk kulturliv, som forfatter, journalist, anmelder, foredragsholder og organisasjonsmenneske. Ved opprettelsen av staten Israel i 1948 reiste hun ut som utenrikskorrespondent og skrev en rekke artikler og bøker herfra.
Men et hovedprosjekt for henne var å bringe videre fortellingene fra dagliglivet i det jødiske Russland. Shtetl er det jiddiske ordet for landsby, og betegner småbyer med overveiende jødisk befolkning i Øst-Europa. En bosettingstradisjon som strekker seg helt tilbake til 1200-tallet, og som på det nærmeste ble utslettet med Holocaust.
«Det er livsnødvendig å redde den kultur Hitler ville utrydde. Det har blitt min livsoppgave. Hvis jeg har kunnet være med på å redde den minste lille smule av dette, har jeg ikke levet forgjeves», skrev Scheer selv.
– Eva Scheer viser fram dagliglivet blant jødene i Øst-Europa. Hun gir fortellingene liv, hun viser oss levende mennesker. Hun bringer videre en jødisk fortellertradisjon som var i ferd med å forsvinne. Denne jødiske kulturen er nå blitt revitalisert på mange måter, gjennom litteratur og musikk, språk og formidling, og vi er i ferd med å bli klar over hvor stor påvirking denne jødiske kulturen har hatt i Europa, fastslår Sidsel Levin.
LES OGSÅ: Nordmenn sikret jødeutryddelsen