For snart 20 år siden hadde jeg epostadressen kjetil.staalesen@europe.com. Den var brukervennlig og gratis. Jeg var strålende fornøyd med denne tjenesten i mange år, helt til den en dag ble nedlagt. Alle epostene, kontaktene og bildene mine, inkludert mange jeg gjerne skulle tatt vare på, forsvant over natten. Borte for alltid.
Jeg kom på dette da jeg nylig diskuterte den nye betalings-appen «Vipps» med noen svært moderne og dynamiske mennesker. De spådde appen et kort liv av den grunn at DNB tar én krone for å overføre penger med den. «Slike person-til-person-betalinger må bli gratis i den digitale økonomien», hevdet de.
Vipps er enkel å laste ned, og bruke. Du trenger bare mottakers mobilnummer for å overføre penger på sekundet. Lett som en plett. Kjennetegn den deler med mange andre apper, som i tillegg kan skryte av å være gratis å bruke. Hvorfor skal vi velge å betale for noe når vi ikke må?
Det er jo ekstremt attraktivt å velge «gratis» tjenester. Men tjenester er sjelden gratis å produsere. Ergo skal de betales av noen. Som så ofte i livet gjelder også her regelen: Hvis du ikke kan se hvem som tar regningen, er det ikke helt usannsynlig at det er du. Det kommer åpenbart til å være et stort marked for betalingsløsninger som er uten brukerbetaling der og da.
Den egentlige prisen gjemmes bort i form av salg av informasjon eller noe annet. Slike «gratis» tjenester vil kunne dekke manges daglige behov på en god måte. Men hva gjør du den dagen tjenesten svikter deg, slik jeg opplevde med min første mailadresse? Hva gjør du hvis pengene dine blir borte? Hvordan er klageprosessen?
For noen år siden tilbød et selskap gratis telefonsamtaler i bytte mot at samtalen ble avbrutt av reklame. Det slo ikke an. Du framsto som gnien hvis den du ringte måtte høre på reklame. Noen av oss foretrekker å betale også overføringer med penger. Hvis det er du som skal betale meg, hvorfor skal jeg måtte gi min privatinformasjon til Facebook eller Google for å få tilbake pengene mine?
Er det i min interesse å gjøre det for at du skal spare en krone? Kanskje vil en bank som går i motsatt retning klare å få oss kunder til frivillig å betale for slike tjenester? Markedsfør tjenesten som en moderne bankboks: «Dine data er fortsatt dine og de er trygge hos oss. Vi tar litt betalt for å flytte pengene dine, til gjengjeld vet du hva du betaler og vi lover å ikke selge informasjon om deg. Tjenesten er lønnsom i seg selv og underlagt finanstilsynet».
Det ville kanskje vært verd noen øre?