Kultur

I solidaritet med syriske flyktninger

Norge gir syriske flyktninger én prosent av det vi brukte på fjorårets julehandel. Byen der Nobelprisen blir delt ut bør ta imot flere syriske flyktninger enn regjeringen legger opp til, og invitere til en nasjonal dugnad.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

51,2 millioner mennesker er på flukt fra krig og kriser. Det kommer fram i det siste flyktningregnskapet fra Flyktningehjelpen. Bare det siste året har verden fått seks millioner flere flyktninger. Slike tall skjuler ufattelige menneskelige lidelser.

Med Syria-situasjonen står verdenssamfunnet overfor den største flyktningekrisen siden 2. verdenskrig. Minst 3500 båtflyktninger har mistet livet på vei til Europa det siste året, ifølge FNs høykommissær. EUs grensepoliti Frontex frykter at én million mennesker vil forsøke å krysse Middelhavet i år. En stor andel kommer fra Syria og Somalia.

En prosent av fjorårets julehandel

Til tross for at en av de største humanitære krisene på flere tiår utspiller seg rett utenfor Europas grenser, er det få europeiske land som er villige til å ta ansvar for mennesker på flukt. I alle fall sammenlignet med land i Midtøsten, som Egypt, Irak, Jordan, Libanon og Tyrkia.

Fr.P. – og regjeringen – sier det ville være mye bedre å hjelpe syriske flyktninger i leirene i Syrias naboland. Ja, vel. Men den regjeringen Fr.P. sitter i bruker jo bare småpenger på dette.

I fjor ga Norge 512 millioner i nødhjelp til krigsofre og fordrevne i og utenfor Syria. I tillegg kommer penger brukt på å fjerne kjemiske våpen, fredsarbeid og noe bistand til to naboland. Med over 11 millioner syrere på flukt, og ytterligere fem millioner med akutt behov for nødhjelp, blir dette bare 32 kroner i nødhjelp over et år til hver av dem fra det norske folk. Ni øre dagen til hvert krigsoffer.

Eller for å sette det i perspektiv: Det Norge ga syrerne i fjor tilsvarer én prosent av de 50 milliarder kronene vi i Norge brukte på fjorårets julehandel.

Nasjonal dugnad

Det er bra at et tilnærmet enstemmig Oslo bystyre sa ja til å ta i mot det antall flyktninger regjeringen nå ber oss om. Oslo har gjennom dette sagt at vi vil ta i mot 291 syriske flyktninger, i tillegg til de 520 flyktninger Oslo allerede har planlagt for å ta i mot fra mottakene.

Det er helt klart Oslo har potensiale for å stille opp med et sterkere bidrag. SV har tenkt at Oslo har 10 % av landets innbyggere, og dermed som sitt solidariske bidrag burde ta i mot 10 % av de syriske flyktninger. En annen tenkning er den Amnesty har lansert: At hver kommune skal ta imot minst 1 en syrisk flyktning per 1.000 innbygger.

De 10.000 Syria-flyktningene som det nå vurderes om Norge skal ta i mot er kvoteflyktninger, valgt ut av FNs høykommisær for flyktninger. De vil bli direkteutplassert i de aktuelle kommuner. Det er derfor grunn til å tro at dette kan føre til at bosetting av flyktninger som i dag sitter i mottakene vil få lavere prioritet i kommunene.

700 barn i asylmottak


Det er derfor særs bekymringsfullt at bystyreflertallet ikke ville støtte SVs forslag om at ordføreren skal ta initiativ til en nasjonal dugnad for å få ut de mer enn 5.000 som i dag sitter fast i statlige mottak. Det hjelper ikke alene at Ap, Høyre og Venstre var med på en flertallsmerknad fra finanskomiteen med bekymring om at «deres liv er «på vent», og at «de kommer ikke i gang med utdanning, arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse før de får en plass å bo,» når man sier nei til SVs forslag om aktiv handling. De 700 barna som bor i asylmottakene, og som jo har fått oppholdstillatelse, trenger sårt mer enn ord og verbal forståelse. De trenger kommuner som vil bosette dem.

Situasjonen krever strakstiltak, og SV i Oslo tenker: Landets kommuner skal selvsagt ta sitt ansvar for bosettingen. Oslo som hovedstad, ved ordføreren, bør gå foran gjennom en ordførerkonferanse som – gjennom for- og etterarbeidet – skal munne ut i en helt konkret plan for kjapt å få bosatt de 5.000 som sitter i mottakene. Når vi ser praktisk talt alle landets kommuner vegrer seg for å si ja til den forespørselen regjeringen har sendt ut, må noen ta ledelsen. Det er så mangt Oslo skal være best i verden, Europa, Norden eller Norge på. Kanskje byen hvor Nobels fredspris årlig deles ut i alle fall kan være initiativtaker til en slik konferanse. Som en solidarisk og medmenneskelig handling. Jeg hadde forventet at i alle fall Kr.F, Venstre og AP støttet et slikt initiativ, men dessverre sa de nei.

Mer fra: Kultur