Det er på tide å ta et valg

Insentiver driver menneskeheten i gal retning, en kamp om ressurser, makt og innflytelse, et race to the top, hvor det handler om å komme seg på toppen av samfunnspyramiden, og hvor hvordan man gjør det spiller en liten rolle, så lenge man ikke blir arrestert for det - og det gjør man jo ikke så lenge det i bunn og grunn er de samme interessene som styrer både bankene, de store selskapene, statene og alle de fire statsmakter.

Det er som de jødene som ble buret inne i små rom i konsentrasjonsleire hvor de ble gasset. Små luker oppe ved taket gjorde at de kunne få frisk luft. Etter hvert som de ble gasset forsøkte de å komme seg opp dit - og desperate begynte de å tråkke opp på hverandre og på den måten klemme hverandre flate. Uansett var det ingen av dem som når alt kom til alt ville overleve.

Et race to the top handler egentlig om et race to the bottom - det handler om at samfunnet blir drevet av insentiver som dyrker og fremhever egenskaper som ikke kun er samfunnsfiendtlige, men også fiendtlige mot den planeten vi lever på, er en del av og er avhengig av.

Insentiver som har ført til at vi både er i krig mot hverandre og mot naturen, samt i konflikt med oss selv, og som har ført til at vi i dag står overfor både en sosio-kulturell, økonomisk og økologisk krise som vi kun kan løse gjennom enten å trumfe gjennom med en verdenorden full av blod og vold eller å stå sammen som en global menneskehet for på den måten å løse de utfordringene vi står overfor i fellesskap.

Planeten klarer seg helt fint uten menneskene, men vi klarer oss ikke uten planeten - enkelt og greit. Vi må med andre ord forholde oss til at vi inngår i et økologisk system som har sine muligheter og begrensninger - og ikke bryte med den helheten vi inngår i.

Det vi må gjøre er å skape insentiver som driver samfunnet i den retning resten av naturen, og det økologiske systemet vi inngår i, driver. Intensiver som får frem egenskaper som er til det beste for helheten, for både samfunnet og for planeten. Det er blant annet dette våre gamle mytologier er myntet på. De forteller om balanse og harmoni, om rettferdighet og frihet, om å overholde pakten overfor hverandre og overfor helheten vi inngår i.

Det som må gjøres er med andre ord å skape nye insentiver som driver mennesketen i riktig retning - at vi belønner de som gjør rett i stedet for å straffe dem slik som stort sett skjer i dag. Folk som kjemper for en bedre verden blir buret inne eller må innfinne seg i å arbeide på et miljøfiendtlig selskap underlagt en leder som høster profitten av deres arbeid.

Økonomen Jacob Bomann Larsen, som har arbeidet som rådgiver for hele fire regjeringer, hvor av to rødgrønne og to blå, hevder at ingen av dagens ledende politiske partier synes å ville ta tak i disse problemene, snarere tvert om.

I tillegg kommer at forandringene både må skje på lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Hvis vi skulle klare å foreta en endring i Norge, som gjennom sin oljeutvinning, oljefond, våpenproduksjon og krigføring, er et av de verste på lista, måtte dette derfor føres videre rundt om i verden for at tingene skulle ha kunnet endre seg.

Det som trengs er at vi mennesker rundt om på planeten tar i et tak - istedet for å gli inn i ignoranse og likegyldighet. Vi må forandre på måten vi tenker på og måten vi samhandler på. I stedet for å løfte frem enkeltpersoner må vi løfte frem menneskeheten. De multinasjonale selskapene må bli styrt av fellesskapets interesser og ikke den enkeltes profittmaksimering.

I stedet for å dyrke frem egosentriske konkurranseegenskaper må vi dyrke frem egenskaper som er til det beste for samfunnet og planeten, samt kreve av våre politikere at de fremmer disse interessene. Det å dyrke BNP og vekstøkonomi hører fortiden til. Vi må ta steget fra Homo Economicus til Homo Ecologicus!