Kultur

God som Sherlock

Historien om da Sherlock Holmes-forfatteren selv prøvde seg som detektiv er en underholdende TV-krim.

5

PÅSKEKRIM

«Arthur og George»

NRK1

Premiere i morgen

At serien åpner med scenen fra en tåkelagt, nattemørk engelske hei er et nikk til «Hunden fra Baskerville».

Serien er egentlig TV-versjonen av en roman som Julian Barnes laget, basert på den opprinnelige historien om Sir Arthur Conan Doyle og George Edalji.

Han var en ung indiskengelsk mann, dømt for å ha stått bak groteske dyredrap på den engelske landsbygda, og man trenger ikke være en skarpøyd mesterdetektiv for å se at dommen var basert på fordommer og rasisme.

Doyle, som han insisterer på å bli kalt i serien, var rettskaffen og engasjert nok til å bry seg om uretten som var begått og ga ikke opp før Edalji var renvasket. I sin tid sørget Doyles innsats etter sigende for at det britiske rettsvesenet ble modernisert.

Den berømte forfatteren er preget av sorg over konas død, skyldfølelse over at han har en annen kvinne i tankene, og er skikkelig lei av Sherlock Holmes, som alle forventer nye historier om, når George Edalji ber om hans hjelp.

Et justismord er akkurat det han trenger for å få tilbake livsgnisten.

Det tar ikke lang tid før både dommerstand og politimyndighet prøver å få den adlede forfatteren til å glemme denne saken, og heller dra hjem og skrive detektivhistorier.

Det gjør ikke inntrykk på den djerve Doyle, framstilt av den kjente TV-skuespilleren Martin Clunes. Han sliter mer på kjærlighetsfronten, for han vet ikke om han bør eller skal fri til kvinnen han drømmer om.

«Arthur og George» er en snurrig miks av sjangertro britisk krimdrama og et kapittel historie dramatisert og tilført ingredienser som mystikk, action og skummel musikk.

Serien framstår som en kostbar TV-produksjon, den er godt laget, har troverdig tidskoloritt og skuespillere med de rette genene for historisk korrekt britisk stivsnippet etikette.

Serien har akkurat det som skal til for å bli utnevnt til påskens mest underholdende krim.

Mer fra Dagsavisen