Vi som eier, som har kommet oss innenfor.
Også finansdepartementet og finanstilsynet er bekymret både for utlånsveksten og at det er for enkelt for unge å komme inn på boligmarkedet. Da må det reguleres slik at forskjeller kan opprettholdes og at de som er ikke er innenfor betaler regningen for de som har kommet seg inn.
Det er naturligvis feighet og manglende politisk mot som gjør at dette blir løsningen hver gang. Ikke på noe område er det større redsel for å gjøre det "alle" mener er riktig – å gjøre noe med boligskatten. Det er populismen som råder. Det som er underlig er at finanstilsynet synes å være preget av det samme. De foreslår det Siv Jensen vil ha, ikke det som er riktig.
Andre aktørers kommentarer på hva som skal til for å få NED boligprisene er like forutsigbart. Det er nesten så man kan få inntrykk av at hvis det bygges litt dårligere og med litt mindre kontroll og plan, ja, så skal vi selge boliger til under markedspris. Dette er naturligvis heller ikke tilfelle. Jeg skal like å se de aksjeeierne og entreprenørene som vil ha mindre overskudd til fordeling enn det som er mulig ved at utbyggerne selger boligen til under markedspris. Det vil naturligvis ikke skje. Det er derfor ingen grunn til å bygge dårligere hus enn det vil kan. Utviklingen skal gå videre. Vi skal bygge mer miljøvennlig med nye teknologiske løsninger.
Hva skal da til for å bygge billigere? Svaret er at vi skal ikke bygge billigere bare for å bygge billigere. Vi skal bygge smartere, bygge bedre og bygge det markedet vil ha. Noe annet er ikke mulig. Vi skal bygge smartere, bedre organisert og med høy kompetanse fordi det gir bedre og mer effektive bygg og vi kan bygge flere og bedre boliger på kortere tid.
Det er nok en del å spare på en bedre offentlig saksbehandling. Profesjonalitet i byggesaksbehandling og bedre kompetanse i kommunene. Lengre perspektiv på planlegging og arealforvaltning vil være bra. Men derifra og til å ta fra legitime interesser retten til å bli hørt eller at overordnet myndighet ikke skal kunne se planer i sammenheng er å gå for langt. Hvem som skal kunne legge innsigelse på en plan kan nok diskuteres, men jeg skal like å se den ministeren som lar en rødlisteart eller et verdifullt kulturminne bli ødelagt fordi det skal bygges fortere. Det vil naturligvis ikke skje. Det burde Statsråd Sanner være ærlig nok til å si. En samordning er bra, en rasering er ikke det.
Hovedutfordringen er å få unge inn på boligmarkedet. Det løses ikke ved å bygge dårligere boliger, men ved å sette dem i stand til å komme seg inn. Startlånet bør bli en rettighet for alle under 30 som kjøper en nøktern leilighet noe under et områdets gjennomsnittspris. Startlånet skal være en kommunalt garantert rettighet, administrert av Husbanken og dekke behovet for egenkapital. Vil dette presse boligprisen? Sikkert, men ikke i nærheten av hva som allikevel skjer i pressområder i dag med stadig lavere rente og ingen vilje til å skattlegge boliger. Det er ikke rimelig at ungdom skal betale regninga for at vi andre trekker opp stigen etter oss.
Det bør settes begrensninger på hvor mange boliger man kan eie uten å være profesjonell aktør i utleiemarkedet med regnskapsplikt, registering og kompetanse.
Vi trenger en jevn boligforsyning – ikke bare en boligbygging i oppgangstider. Staten bør være med å ta risiko for usolgte boliger når det bygges i nedadgående marked. Det må etableres motivasjonsordninger for utbyggerne. Forutsigbarhet er viktig, sammen med en«garanti» for usolgte boliger. Vi må legge til rette for lange avtaler mot krav til effektivitet og pris og etablere ordninger med "leie til eie" som kan gi alternative veier inn i boligmarkedet.