NEW YORK (Dagsavisen): Da skolevenninnene Shamima Begum (15) Kadiza Sultana (16) og Amira Abase (15) fra London ruslet gjennom sikkerhetssjekken på Gatwick i februar, var det ingen som mistenkte at de var på vei til Tyrkia og Syria, for å bli med i den islamistiske terrorgruppa Den islamske staten (IS). De unge jentene hadde på seg hvite og svarte tennissko, trange olabukser og flagrende skjerf rundt skuldrene. Kort tid etter fanget et overvåkingskamera opp de tre jentene på en bussterminal i Tyrkia. De har dratt skjerfene stramt over hodet og hutrer i mørke boblejakker idet de går på bussen som etter alt å dømme tar dem med til Syria eller Irak.
Så mange som 20.000 såkalte fremmedkrigere har strømmet til Syria og Irak siden islamistgruppa IS erklærte opprettelsen av et islamsk kalifat sist sommer, ifølge London-baserte Centre for the study of Radicalization. Av dem er rundt 4.000 fra Europa og rundt 100 fra USA. De aller fleste kommer fra landene rundt Irak og Syria. Av de vestlige tilhengerne er det rundt 550 kvinner. Fra Frankrike regner en med at 20 prosent av dem som drar for å støtte IS i Syria og Irak er kvinner.
En av dem er 26 år gamle Hayat Boumeddiene, kona til Amedy Coulibaly, som drepte fire gisler og en politikvinne i Paris i januar og var venn med gjerningsmennene bak Charlie Hebdo-massakren. Ifølge fransk etterretning skal den unge kvinnen være den mer ekstreme av de to. Likevel tok ikke politiet i Paris Boumeddienes rolle på alvor. De visste om henne, men fulgte henne ikke tett. Boumeddiene er nå trolig i Syria, der hun gjennom sosiale medier jobber med å rekruttere flere jenter og kvinner.
De unge jentene og kvinnene som velger å bli med i IS skaper oppsikt i Vesten. Det samme gjør de kvinnelige kurdiske soldatene som slåss mot ekstremistene. Vi er ikke vant til å snakke om kvinner som kriger. Eller kvinner som ekstremister. Men de er aktive, bevisste og mange er like voldsglade som sine mannlige motparter. «Jeg vil bli den første britiske kvinnen til å drepe en britisk eller amerikansk terrorist!» erklærte en ivrig, kvinnelig jihadist kalt Khadijah Dare på sosiale medier etter halshoggingen av den amerikanske fotojournalisten James Foyley i høst. Andre jenter og kvinner heiet like høyt.
Selv om det har vært menn som tradisjonelt har blitt sendt i front, har kvinner alltid spilt en aktiv rolle i krig. Kvinners rolle i ekstreme grupper er heller ikke ny. Kvinner har vært involvert i terrorisme før, fra kvinnelige nynazister til tsjetsjenske selvmordsbombere. I boka «Skyt kvinnene først», intervjuer journalist Eileen MacDonald kvinnelige terrorister verden rundt om deres liv, motivasjon og metoder. Tittelen er hentet fra det som skal ha vært en ordre til rekrutter i Vest-Tysklands antiterrorstyrker, med beskjed om at kvinnelige terrorister er verre å ha med å gjøre enn de mannlige.
Når IS forsøker å stable på beina en islamsk stat bygget på fundamentalistisk islamsk lov, spiller kvinner en nøkkelrolle. Selv om de ikke blir sendt i fysisk kamp, blir kvinner rekruttert til avgjørende støtteroller i kalifatet.
Ifølge professor Jayne Huckerby ved Duke University, dras kvinner mot IS av samme krefter som menn: eventyr, fremmedgjøring hjemme, og selve saken, det dypt religiøse prosjektet. Både medier og politikere har vanskelig for å forstå kvinners ofte aktive rolle i IS og andre jihadist- og ekstremistgrupper. Vi er vant til å fokuserer på kvinners rolle som ofre, enten det er brutale Boko Haram i Nigeria eller kidnappede sexslaver i IS’ makt. Vi ser hovedsakelig på terror og terrorisme som overgrep utført av muslimske menn mot passive kvinner, med Vesten som kvinnenes eneste forsvarer.
På et arrangement i New York nylig, arrangert av the New America Foundation, var kvinner og ekstremisme temaet, og hvordan kvinner stort sett blir sett på som passive ofre. Det ble stilt spørsmål om hvordan en kan nå likestilling på alle områder i samfunnet, også i konfliktløsing. Forfatter Åsne Seierstad, som satt i panelet, svarte enkelt ved å sitere sin mor, feminist og barnebokforfatter Frøydis Guldahl: «Jenter må lære at de kan gjøre alt gutter kan gjøre. Og gutter må lære at de kan gjøre alt jenter kan gjøre.»
Det gjelder også i krig og konfliktløsning. Å utelate kvinners rolle i analysen av problemer som ekstremisme, terror og krig, gjør også at kvinner blir utelatt fra fredsforhandlinger og jakten på løsninger, sa Anne-Marie Slaughter, leder av New America Foundation og en av USAs mest innflytelsesrike utenrikspolitiske stemmer.
Det er ikke lett å forstå 26 år gamle Hayat Boumeddiene eller hennes medsøstres tiltrekning av det ekstreme IS. Men de utgjør halve problemet. Uten å ta dem på alvor, blir det også umulig å finne løsninger.