Kultur

Norge trill rundt

TV-komikernes «Norge Rundt»-parodi er omtrent like godslig og trivelig som forbildet, bare litt mer skrudd.

Dagsavisen anmelder

4

KOMEDIE

«Mellom bakkar og berg»

TVNorge

Espen Eckbo og kompanis versjon av NRK og norsk TV-histories mest sette program er ikke en veldig slem parodi, ikke sykere enn at noen av figurene vi blir presentert for egentlig kunne ha vært med i den opprinnelige landsrevyen. «Mellom bakkar og berg» bruker den kjente Norge Rundt-rammen til å presentere lokale typer og særegne historier med distriktskontorenes veldig lave nyhetsterskel, akkurat slik NRK har laget dem siden 1976.

«Mellom bakkar og berg» kommer selvsagt inkludert den overentusiastiske programlederen fra lokalkontoret som endelig har fått tid foran kamera, her i form av den bunadskledde Geir Larsen. I likhet med sine NRK-kolleger er han veldig opptatt av de gode overgangene mellom innslagene. At han er klønete med vanlige folk og liker oppmerksomheten selv, er en vits som er fort oppbrukt, men at figuren spilles av et komiker- og TV-talent er det ingen tvil om. Mannen ved navn Kevin Vågenes viser moromuskler i «reportasjene» også, som når han er den mest engasjerte av de voksne fotballsupporterne som ikke har noe lokalt lag i ligasystemet å heie på. Derfor stiller karene uoppfordret i tykt og tynt for knøttelaget Brunvoll Grønn. Møtet med supportergjengen er blant høydepunktene i de to første episodene, her tulles det treffsikkert med fotballsupportere, -foreldre og -mentalitet, og her er nok gode poenger og situasjoner til at moroa varer «reportasjen» ut. Kort sagt, sketsjen er morsom.

«Mellom bakkar og berg» er tumleplassen til flere fra TVNorges stadig voksende komikerensemble, her er Espen Eckbo, Lene Kongsvik Johansen, Henrik Thodesen og Odd-Magnus Williamson. Det gjør denne landsrevyen til en rikere forestilling med variasjon i komikerstil og humorform, men det er også sånn at programmet byr på karakterer som ikke byr på gode nok poenger til å bære en hel sketsj. Sinnakonsulenten «KjeftePetter» er et sånt eksempel. Karakteren er i seg selv et artig påfunn, men moroa er over i det sketsjen er begynt. Her er Lene Kongsvik Johansen kameleonen som stiller som umodne Steinar og karrierekvinnen Birgitte, men de har vi vel sett før?

Blant de åpenbare høydepunktene i de to første episodene er Espen Eckbos oppvisning i historien om tvillingene Tørris og Tarald. De utgjør perfekte Norge Rundt-innslaget – to urgamle, ugifte karer på en gard, som i tillegg har utrolig godt humør, og i dette skrudde «Norge rundt»-universet, en noe syk humor. Henrik Thodesen og Odd-William Magnussen treffer presist som to ølbryggere på Grünerløkka. De gjør en harselas med hipsternisser, vår tids interesse for lokalbrygget øl, og trendslavene på Løkka. Det som skiller disse mikrobryggerne duoen fra røkla, er at de satser på øl som smaker det de lover – «jævlig vondt». Det er egentlig litt vanskelig å skille dem fra virkelighetens skjeggete hipstere, ildsjeler som kunne ha vært med i «Norge Rundt».

Det er det som skiller NRKs original fra TVNorges parodi. I «Norge Rundt» er de mest særegne, rare og merkelige reportasjene som er mest underholdende. I «Mellom bakkar og berg» er det de historiene og karakterene som føles nær virkelig og autentiske som fungerer best.