FALUN (Dagsavisen): Dette er vår oppfordring til det internasjonale skiforbundet (FIS): Alle løperne kommer til start med staver, skiene kan de plukke fra et depot som noen av verdens største skibusser på dugnad har klargjort. Og de siste års utvikling har vist at selv en middels skinasjon klarer å smøre opp et betydelig antall par ski. Mange flere enn vi trenger.
Ville resultatene blitt veldig annerledes? Det får vi ikke vite før forsøket er prøvd. For fortsatt vil verdens mest ressurssterke nasjoner ha de beste forutsetningene for å lykkes, med noen få, men sterke unntak. I dag skal «verdens beste skijenter» gå stafett i Falun. I fjorårets OL ble de nummer fem (!). Og etter tirsdagens historiske 10 kilometer skal de kanskje være fornøyd med en slik plassering i dag?
«Smurningen er blitt et helt studium. For smører gjør de alle sammen, enda saa godt føre det er.»
Mikkjel Fønhus, anno 1919.
Hvordan man får ski til å gli fortest mulig har vært en voksende industri siden de første smurningsfabrikanter poppet opp i Kristiania for over 100 år siden. Siden den gang har smurning vært en del av skikulturen. Å preparere ski er et håndverk. Hemmelighold og spekulasjoner har vært en del av det større konkurransebildet. Noen har villet holde på i hemmelighet, andre ville dele all sin kunnskap. Den første norske OL-kongen på ski, Thorleif Haug fra Lier, var en slik en.
Da han forberedte et langrenn i Bymarka i Trondheim i 1918, avslørte han sin hemmelighet. Han smeltet gummislanger inn i smurningen. Ifølge skihistoriker Thor Gotaas var det de årene større salg av sykkelslanger om vinteren enn om sommeren. For oppskriften spredte seg raskt. Og da som nå: I jakten på gode ski er det nesten ingen begrensninger i ressursbruken.
Da svenske John Lindgren vant femmila i VM i 1927 i italienske Cortina, skiftet været fra minus ti til pluss ti under løpet. Svensken drev et sagbruk i Lycksele og eksperimenterte med skismurning på si. Han vant femmila med 18 minutters margin. OL året etter gikk han ikke, fordi han måtte «arbeta i timmerskogen», skriver Kjell-Ivar Petterson i sin ferske historiebok om ski-VM.
Er det noen annen idrett der utstyret har en større innvirkning på resultatet enn langrenn? Neppe. Er det da mest rettferdig at det ikke er noen begrensninger på hva man kan stille opp med?
Stavrevolusjonen kom i 1887, da ble det lov å bruke to staver selv om det kun var anbefalt i lette partier i løypa. Så kom smurningen og den første klisterblandingen til salgs i 1915. Og så den berømmelige plastrevolusjonen nettopp her i Falun der Magne Myrmo ble siste verdensmester på treski i 1974. Det er en godt dokumentert, neppe særlig skjult hemmelighet lenger, at Oddvar Brå kanskje gikk glipp av diverse titler i OL og VM fordi han holdt seg lojalt til sitt skimerke som hadde åpenbart dårligere glid enn andres. Sveriges Thomas Magnusson vant åpningsdistansen 30 km i Falun i 1974 på glassfiberski og startet revolusjonen. Den sivile jobben hans var å markedsføre svenske treski ...
Slik vil dette fortsette. Det er lenge siden bare smurningen var avgjørende, framtidas langrenn vil kanskje foregå uten festesmurning. Nå handler det om grov og fin struktur, bruk av riktig slipemaskin og sandpapir. Og for å skru enda noen grader på stressfaktoren til alle smørerne innførte man fra 2009 at man kunne bytte ski underveis på de lengste løpene. Da kom det en taktisk vurdering i tillegg. Så iskaldt tenkte Johan Olsson da han vant den berømmelige femmila i siste VM etter å ha gått alene i nesten fire mil. Skal jeg skifte ski og dermed kanskje få jegerne nærmere meg? Svaret var ja. For han var sikker på at han da ville gli fra den eller de som ikke fikk nypolerte ski under føttene. Og fikk rett.
Kanskje vi må involvere Forsvaret for å få til et eliteeksperiment: Inn med NATO-plankene i femmila i Holmenkollen. God tur!
Det skjer nok ikke. Temaet er forbausende lite berørt. Men det var tema på et høstmøte i Skiforeningen i Oslo i 1919. Det var stigende irritasjon over at den såkalte eliten alltid hadde best ski. Ett av forslagene var at alle løpere stilte med blanke ski og tok smurning fra en fellestønne. Nedstemt. Det var da daværende leder av Skiforeningen, Finn Qvale, sukket: «Den eneste måten å løse problemet på er å smøre hele løypa».
Neste ski-VM går i Lahti om to år. Da Lahti hadde VM første gang i 1926, var det minus 42 grader da femmila startet. Johan Grøttumsbråten fikk startforbud etter forfrysninger under kombinert. Finnene gikk med gipsmasker og vant. Det er lurt å være smart.