Kultur

Uten en tråd?

Jens Bjørneboe gjorde mye bra. Men det var ikke å forvente at hans «Uten en tråd» skulle dukke opp i tankerekken i møtet med Nasjonalmuseets nye utstilling.

Bilde 1 av 2

KUNST
«Nålens øye. Samtidsbroderi»
Kunstindustrimuseet, Oslo

«Guuud så kjedelig!» Er det hva du tenker når du hører ordet «broderi»? Ingen vil anklage deg for det. Kvinnesysselen broderi knyttes til navnelapper og bordduker, bunader, bedehus og husmorforeninger. Så feil kan vi ta. Puristene må gjerne fortsette å terpe på at broderi tradisjonelt sett er en kvinneting. At broderi har utspilt sin rolle, at interessen for håndverket er død. Og ja, det er riktig. Men alt dette oppleves ubetydelig når utstillingen «Nålens øye. Samtidsbroderi» er så bra som den er. Hvorfor Jens Bjørneboe? Bortsett fra at tittelen «Uten en tråd» er et opplagt godt ordspill til en broderiutstilling, peker sexlenken til flere sentrale verk i utstillingen. I sine broderier på bilder revet ut fra Playboy- og Penthouse-blader forsøker Erlend Helling-Larsen å kle på de yppige modellene med broderitråd. Resultatet gjør ikke damene mindre attraktive, og slik avdekker han pornoindustriens kalkulerende estetikk.

Det er typisk nok ingen nakne menn i utstillingen, men de andre nakne damene inngår i en kvinnepolitisk sammenheng. At broderi brukes til å fremme feministiske problemstillinger er ganske opplagt, ikke minst som en følge av broderiets sosialpolitiske historie. Her vises tematikken med sofistikerte virkemidler som står i direkte motsetning til den historiske rollen: Gjennom århundrene har broderiet vært brukt til å lære opp og disiplinere jenter til et liv i mannens skygge. Den gang da var det en obligatorisk del av kvinneoppdragelsen. Så mistet broderiet sin sosiale funksjon, og lenge var det nesten utradert.

Sakte, men sikkert har broderi fått en kunstnerisk rolle. I dag er broderiet – i likhet med strikking – noe både kvinner og menn velger. Og det er flere menn som finner teknikken interessant. Jeg har allerede nevnt én mann. John K. Raustein er en annen. Det vakte atskillig oppsikt rundt år 2000 da han lanserte sine strykebrett med broderte trekk der motivet var verktøy og andre maskuline fenomener. Hans Hamid Rasmussen er en annen mannlig kunstner som har brukt broderi i en årrekke. Begge har flotte verk i utstillingen.

Det er også to menn som fikk ideen til den vellykkede utstillingen. Den er et samarbeid mellom to av Kunstindustrimuseets dyktige kuratorer og tilsvarende kapasiteter ved Vestlandske kunstindustrimuseum (Ja, jeg vet at det heter Nasjonalmuseet og Kode, men det er fascinerende med denne fagkunnskapen som de store museene har med seg fra de gamle museene.) Sammen har de laget en utstilling full av engasjerende kunst, visuelle skjønnhetsoverraskelser og uventede innfallsvinkler med et figurasjons- og fargespekter mange vil like. Utstillingen er ordnet tematisk der samtidskunst settes sammen med historiske eksempler. I flere tilfeller imponerer de historiske verkene like mye som de nye. For eksempel er en kirkeduk fra 1660–70-årene et herlig eksempel på hvordan estetikken og fortellingen transcenderer teknikken. Utstillingen viser flere aktuelle tendenser og er helt på høyden i samtidskunstfeltet. For eksempel er Gunvor Nervold Antonsens kombinasjon av maleri og broderi spennende. Med det hun kaller «hybridenes poesi» skaper hun med «Djupet» et uttrykk som er røft og forfinet på samme tid.

Den mest overraskende – og kanskje vakreste – opplevelsen er en video som ikke dreier seg om håndverket broderi i det hele tatt. Koreanske Kimsoojas «A Needle Woman» viser en performance hun gjorde i Paris i 2009, stående stille i en travel menneskemengde der alle andre er i bevegelse. Dermed blir hun nålen selv, subjektet som er i ro mens den tråkles gjennom omgivelsene. Tankegangen kan være vanskelig å følge, men stiller du deg foran videoen vil du oppleve at tankene begynner å gå.

Kimsooja er en stjerne i det internasjonale kunstlivet. Bortsett fra henne er de fleste kunstnerne relativt ukjente. Det skyldes ikke at broderi er en meditativ ting. En handling som tillater deg å trekke deg tilbake fra verden og sette deg i en situasjon der du kan konsentrere deg om deg selv og det arbeidet du utfører. På samme måte som i Kimsoojas video, som minner oss på sannheten at alle mennesker i bunn og grunn er alene, innbyr denne utstillingen til fordypning og gode, personlige opplevelser.

Det går en tråd gjennom utstillingens temaer, og i disse møtene finnes det interessante åpninger for dialog. Broderitråden er så mettet med muligheter at tematikken overskrider teknikken. Det er bare å begynne å nøste.