Kultur

– Melgaard-huset er en berikelse

Bjarne Melgaards omdiskuterte dødshus kan bli en attraksjon i Oslo, mener kulturbyråden. Kunsthistoriker kaller det narkotektur.

– Jeg synes det er et skikkelig kult prosjekt, og det er fantastisk hvordan det bryter med alle forestillinger om hva et hus er. Jeg tror dette kan bli en attraksjon, sier kulturbyråd i Oslo kommune, Hallstein Bjercke (V).

Til protester fra kunstnernaboer, nærområdets barnehage, Stiftelsen Edvard Munchs Atelier og flere, jobber kunstner Bjarne Melgaard, boligbyggeren Selvaag og arkitektkontoret Snøhetta med å realisere «A house to die in», som etter planen skal stå ferdig innen 2016. Dødshuset er et prosjekt i grenselandet mellom kunst og arkitektur, og Melgaard startet samarbeidet med Snøhetta i 2011.

Tanken er å bygge huset på Kikuttomta, eid av Selvaag, rett ved siden av Munchs atelier på Ekely. Husets utseende, planlagte vannspeil utenfor, samt at bygget slik det er planlagt vil gå inn på fredet Munch-område, har skapt sinne hos naboene.

– Spennende

Foreløpig er det Byantikvaren som skal avgjøre hvorvidt Melgaard og Co får bygge, men sier de ja, kan avgjørelsen også klages til Riksantikvaren. Blir saken ytterligere betent kan den dukke opp på skrivebordene til Byutviklingskomiteen i Oslo bystyre.

– Jeg har ikke gått inn i det prosessuelle i saken, med tanke på at dette kan bli en konfliktsak vi må ta stilling til. Men uten å ta stilling til saken, så tenker jeg at dette vil være en berikelse for byen, sier Hallstein Bjercke. Han minner om at Bjarne Melgaard er en anerkjent norsk kunstner.

– Jeg tror vi skal være klar over at han er langt større internasjonalt enn vi i Norge er kjent med. Å få realisert et slikt prosjekt ville vært veldig spennende, sier Bjercke.

Narkotektur

Dødshuset, som ikke skal være Melgaards faste bopel, skal være dekket av svart forkullet eik, inneholde atelier og boareal. Melgaard skal ha tatt utradisjonelle valg i utformingen av rommene, for eksempel ved å legge opp til et basseng i kjøkkenet. Selve utformingen av huset er basert på Melgaards tegninger, og Melgaard har også samarbeidet med amatørkunstnere med bakgrunn som psykisk syke for å lage kunst som skal henge innendørs, fortalte han BBC i 2012. Modeller av bygningene har vært utstilt i både London og New York, og vært omtalt av medier som BBC og New York Times.

Begrepet narkotektur har vært brukt om dødshuset. Med dette menes en overdådig og vulgær byggestil inspirert av husene til nyrike narkobaroner. Stikkord er paranoia og luksus.
Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Ina Blom, har fulgt med på prosjektet siden det ble presentert, og mener i et essay publisert i Morgenbladet at dødshuset er «et passende monument over en ubehagelig kreativ narkotikaøkonomi». Hun utdyper overfor Dagsavisen:

– Jeg ser på dette prosjektet som ekstremt gjennomarbeidet og fantasifullt. Mange kunstnere har jobbet med design og arkitektur, men det er sjelden at de får realisert noe som dette, som kan reise prinsipielle spørsmål rundt hva det vil si å bo og hva gjør et bygg til å leve i. Dette bygget befinner seg i en sone mellom liv og død, sier hun. Blom mener prosjektet er svært originalt.

– Det er et prosjekt jeg tror Oslo kommune vil være stolte av å ha sagt ja til.

– Kan huset ses på som en kommentar til norske forhold?

– I den grad narkotektur handler om spekulasjonsøkonomi og kjappe penger, så er ikke Norge i noen uskyldig sone, selv om vi ikke har eksempler på bygg som kan defineres som narkotektur. Men vi har en spekulasjonsøkonomi rundt eiendomsmarkedet, blant annet, sier Blom.

Kunstnerhjem

Munch kjøpte tomten på Ekely i 1916, og bosatte seg i sveitservillaen fra 1870-årene. Her bodde han livet ut, og malte bilder blant annet inspirert av naturen rundt. I 1960 ble Munchs villa revet, selv om det ble argumentert for at dette kunne være et viktig minnesmerke. I 1950-årene ble det oppført 44 boliger tegnet av arkitekt Jens Selmer. Dette skulle bli det såkalte kunstnerkollektivet, der blant andre Sossen og Guy Krohg, Per Ung, Frans Widerberg og Thorbjørn Egner har bodd.

– Vi har protestert mot å bygge der fordi det bryter med fredningen. Dette er ikke en reaksjon på de kunstneriske ambisjonene, men det å bruke en fredet tomt på denne måten er ganske freidig, sier styreleder i Ekely borettslag, Svein Olav Daatland til Dagbladet, som har gjengitt flere av protestene mot prosjektet.

Sprenger grenser

Enn så lenge må Snøhetta og Bjarne Melgaard vente på Byantikvarens konklusjon. Ifølge Klassekampen vurderer Byantikvaren å gi dispensasjon til å bygge på den fredede tomta.

– Jeg ser at Plan- og bygningsetaten har anbefalt bygging under forutsetning at det tas hensyn til naturområdet og at det biologiske mangfoldet ivaretas. Skal det etableres et vannspeil må man også sikre at dette er trygt for barna i nærområdet. Dette er rammer man må forholde seg til uansett. Men jeg synes prosjektet er interessant, sier Arbeiderpartiets bystyremedlem, Victoria Marie Evensen. Hun tror imidlertid ikke at Melgaards dødshus vil være en realitet allerede i 2016.

– Det er kanskje noe prematurt med tanke på konfliktlinjene. Men at et bygg som kan virke litt provoserende vurderes satt opp i dette området, kan man velge å se på som en videreføring av Munchs livsverk. På samme måten som utstillingen «Melgaard­ +Munch» er noe av måten å ta vare på Munch på, å sprenge noen grenser. At bygget provoserer betyr ikke at det er feil. sier Evensen.