Kultur

Søte, men sårbare pingviner­

Turisme i sårbare strøk er særdeles utfordrende. Forskere frykter at turistbårne­ sykdommer og klimaendringene kan ta knekken på pingvinene i Antarktis. Samtidig kan det være din siste sjanse til å se dem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De har aldri lært å være redd for turistene. Derfor kommer de ofte nysgjerrig vaggende, når en hel liten armada av kamerabevæpnede turister plutselig settes i land på isflaket deres.

En selfie med en ekte keiserpingvin er den store drømmen for mange turister. Men det er bare 200 år siden menneskene satte sin føtter i Antarktis. Nå går opptil 80.000 føtter i land – hvert år. Under fjorårets sesong besøkte rundt 37.400 turister det isbelagte kontinentet, ifølge tall fra International Association of Antarctica Tour Operators (IAATO), mot kun 6.000–8.000 for 20 år siden. I tillegg kommer rundt 4.400 forskere.

Men nå advarer en gruppe forskere fra Otagouniversitetet i New Zealand om at den økende turismen og menneskelige tilstede­værelsen kan få dødelige konsekvenser for den svært sårbare pingvin­bestanden. Pingvinenes immunsystem er nemlig dårlig utviklet for å takle sykdommer og virus, siden de har hatt så liten kontakt med omverdenen. De er derfor ekstremt utsatt for infeksjoner, advarer forsker Wray Grimaldi i et intervju med the Scientist nå nylig. Hun viser til at pingviner tidligere er blitt smittet av og har dødd av infeksjoner forårsaket av salmonella, E. coli, Vestnil-virus og fuglekopper. Smittekilden kan ha vært trekkfugler – eller mennesker.

Norman Ratcliffe ved forsknings­senteret British Antarctic Survey i Cambridge peker imidlertid på at turistindustrien har operert i området i mer enn 20 år nå uten at man har sikre bevis for smitte, og at besøkene er underlagt svært strenge føringsregler. Blant annet får ingen skip med over 500 passasjerer tilby landgang. I 2011 ble det også forbud mot skip som går på tungolje, på grunn av miljøtrusselen ved et eventuelt utslipp. Det førte til en sterk nedgang i antall store cruiseskip med tusenvis av passasjerer i regionen. Sammen med den globale økonomiske nedgangsperioden har dette ført til at antallet turister har derfor er gått litt ned og stabilisert seg de siste årene, etter toppsesongen 2007-2008, da hele 46.000 turister besøkte regionen. All ilandstigning er dessuten nøye regulert. For eksempel er det ikke lov til å ta i land animalske produkter, og fottøy må rengjøres og desinfiseres før man drar hjemmefra, og før og etter man går i land.

De neste årene kan uansett være din siste sjanse til å se de ville pingvinene i isødet. Den globale oppvarmingen anses nemlig som den aller største trusselen for fuglene. Området varmes opp minst fem ganger raskere enn gjennomsnittet i verden, ifølge WWF, og temperaturen i området har økt med 2,8 grader de siste 50 årene. Dette medfører både at flere dyr og fugler som kan ha med seg ulike sykdommer trekker hit, og at viktige hekkeområder er i ferd med å smelte bort. Slutten på hvalfangsten førte til et stort oppsving i antall hvaler i området, til turistene glede. Men de forsyner seg også grovt av matfatet – spesielt krillen, som er pingviners basisdiett og navet i det antarktiske økosystemet. Mindre havis gir også mindre krill, som beiter på alger under isen og beskyttes av den. Matmangelen fører til at færre pingviner overlever sin første vinter – og et økende antall stormer – alene. Ifølge en WWF-rapport fra 2007 kan antallet pingviner i deler av det vestlige Antarktis ha blitt halvert siden 1970-tallet. Også den afrikanske pingvinen, som lever ved Cape Town, er sterkt truet. Bestanden har gått ned med mer enn 80 prosent de siste 50 årene, på grunn av forurensning, utvikling klimaendringer – og uansvarlig turisme.

Det siste året har imidlertid flere studier frambrakt noen store lyspunkter: Flere pingvinarter i Antarktis ser nemlig ut til å tilpasse seg klimaendringene bedre enn forventet Ny forskning fra Lousiana State University, sluppet denne uka, viser at bøylepingvinene nå øker i antall. En ny forskningsmetode, tatt i bruk av University of Minnesota, der man bruker høyoppløselige satellittbilder, viser også at antallet adeliepingviner og «happy feet»-keiserpingviner trolig er langt høyere enn antatt. Så da er det håp for flere glade polarselfies.

Mer fra: Kultur