Sportifisert natur

Det er lenge siden ett par ski, beksømstøvler og anorakk var nok. Nå er det ikke uvanlig med fem til ti par ski i smørestallen. Utstyret er endret. Teknikkene er endret. Og kanskje aller mest har pengebruken endret seg.

Ikke minst fordi naturen er blitt en gedigen – og stadig mer tilrettelagt – lekeplass. Det er blitt mye enklere å utforske nye steder, med bedre merkede stier, løyper og gode kart. Sherpaer fra Nepal har lage flotte steintrapper. Aktivitetstilbudet har eksplodert. Det sykles i skiløyper og på barnålsdekte skogsstier, ned tørrlagte alpinbakker. Det klatres, padles og buldres og surfes overalt hvor anledningen byr seg. Nordmenn har aldri vært mer aktive, og tatt i bruk så store deler av vårt vidunderlig flotte land.

I tillegg blir stadig flere hyperaktive. Og da skal det konkurreres! Birken, maraton, triatlon, grenseritt, kajakkrace. Naturen er nemlig også i langt større grad blitt gjort om til en idretts- og konkurransearena, sier friluftsforskeren Peter Fredman i et intervju med Forkning.no. Han anser «sportifiseringen av naturen» som en av de viktigste friluftstrendene akkurat nå. Og lurer du på hva årets nye dille kan være, kan Fredman ha svaret: Trailrunning. For nå holder det visst ikke å gå fra hytte til hytte lenger, du skal løpe. Om du da ikke slenger deg på rewild-hypen fra USA, der du skal finne tilbake til steinaldermennesket i deg og bli kapabel til å bedrive blodekte sjølberging. I alle fall i en helg eller uke av gangen.

Fokuset vårt ved friluftsaktiviteter har nemlig flyttet seg, mener forskeren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Vi blir mindre opptatt av steder, og fokuserer heller mer på selve aktivitetene, som vi reiser rundt både i utlandet og her hjemme for å drive med. Og flere utlendinger kommer til Norge for friluftsaktiviteter. Dette er bra for reiselivsnæringen. Siden aktivitetene oftere foregår i nye og ukjente omgivelser, er blitt mer spesialiserte og faremomentene har økt, kjøper vi også flere tjenester. Og dyrere utstyr.

Men dette bidrar igjen til økt kommersialisering av friluftslivet, påpeker Fredman videre. For vi kliner til. Kjøper reiser, utstyr, overnatting og guidetjenester, og forventer treretters middag og oppvarmet hytte med sauna. I Sverige brukes det mer enn 100 milliarder kroner på friluftsliv i året, i snitt 12.000 kroner per söta bror. Gjennomsnittsnordmannen bruker trolig enda mer. For naturen er, i likhet med feriereiser, blitt en av de hippeste arenaene man kan vise seg fram på i selvdokumentasjonens tidsalder.

Med dette kommer også noen ankepunkter. Som filosof og friluftselsker Anders Braarud Hanssen spør i nettmagasinet Harvest: «Hva skjer når naturen er blitt hipp?» «Noe har blitt borte i alt preiket om naturen, alle referansene, all sunnheten og alle selfies vi tar», hjertesukker han, og fortsetter: «Det som er slående med den nye naturdyrkelsen, er at den som regel har en eller annen grad av instrumentell verdi; et sett med kulturelle koder. Den skal gi oss mindre stress, bedre form, mer tilstedeværelse, gode historier, kanskje en date? Den er uansett ikke så ofte bare bra i seg sjøl».

Foreldre hører også naturen kalle. Også på ungene. Mange synes rammet av en kollektiv angst for at barna ikke skal mestre den bredspektrede natur- og aktivitetsscenen. Alle går på fotball, fordi alle gjør det. Alle går også på ski, og de må gå på skikurs for å lære det, det holder ikke med en kvikklunsjtur i helgen. Og selv om foreldrene ikke selv står slalåm, sendes sjuåringene på dyre kurs «fordi alle barna her står». I VG går debatten om at fritidsaktivitetene er blitt så dyre, at mange nå faller utenfor. I tillegg dukker stadig flere opp i avansert turutstyr, i situasjoner der de strengt tatt kunne gått i olabukse og anorakk.

En venninnes sønn går «bare» på speider´n. Noe mor ofte får pepper for: «Men gjør han ikke noe ... aktivt?» «Vi er ute. Går fine turer i skogen, sammen», svarer mor. Så slapp av. For det tradisjonelle friluftslivet lever heldigvis også videre, for oss som ikke orker kjøret. Vi er faktisk en ganske stabil gjeng, tallmessig, ifølge Fredman. For i friluftslivets år er det også lov bare å sette seg på en stubbe i skauen og høre humla suse. Mindfulness, kalles det visst nå. Trendy, bra for deg – og helt gratis.