YTRINGSFRIHET = HÅN
Overskriften er ment som en provokasjon, eller ytring, og det er vel også noe av kjernen i de tragiske mord som skjedde mot journalister i en fransk satire-avis. Hvor langt kan vi gå i ytring, hva innebærer det. For meg betyr det saklig kritikk av samfunnet jeg lever i, gjerne med en syrlighet. Men andre mener vi kan gå lenger; krenking, hån, ærekrenkelse, netthets og angrep på selve menneskeverdet.
Karikaturtegningene som ble publisert i 2006 med profeten Muhammad med turban på hode og en bombe plassert i den, var for meg ikke morsom, den er også galt fremstilt, det er få muslimer som bruker turban. For muslimer er fremstilling med tegning av profeten i denne «drakt» ikke bare krenking av deres tro, men direkte hån! Jeg må legge til at jeg er ikke-troende, tror ikke på Gud, men er for religionsfrihet eller trosfrihet, retten til å tro eller ikke å tro, satiriske tegninger av ikke-troende må vi tåle.
I kjølvannet av angrepet mot satiretegnere i Paris, vokser det selvfølgelig mye harme og meninger vi gjør i respekt for de drepte. Mange mener vi må masse-publisere tegning av Muhammed-karikaturen i millionopplag i respekt eller dekke av ytringsfriheten! Skal vesten nå vise HEVN, la oss krenke dem enda mer, med flere grise-tegninger av Profeten Muhammad? Er dette vår, vestlige demokratier, måte å løse hat på, land med udemokratiske styresett som kjemper for demokrati! Dette løser ingenting! Tegningen av Muhammad krenker mange seriøse muslimer, og mange muslimer har vist sin avsky mot angrepet på satire-bladet i Paris. La oss slå det helt fast, angrepene og mordet på journalistene i satiremagasinet Charlie Hebdo var en kriminell handling utført villedende unge med ekstreme Islamistiske holdninger, altså, ikke troende muslimer.
Skulle jeg kritisere religionen til muslimer i flere land ville jeg nevne den teokratiske samfunnsmodellen, blanding av religion og politikk, et forkastelig kvinnesyn og unge jenters mangel på rett til skolegang. Nobel-prisen i desember var nettopp med tanke på Halalas innsats for denne fundamentale retten.
Hva om jeg angrep kristendommen med en satiretegning av Jesus som en utflippet hippie, arbeidssky, hasjrøykende og homofil raring som påsto å formidle «sannheten». Om jeg fikk trusler for dette, så kunne jeg forlange at alle aviser-redaktører skulle publisere dette! Nei, min kritikk mot kristendommen ligger ikke på det lave planet! (Men er det sant?) La meg avslutte med utdrag fra en troende muslim; «Hvor var presse, ytringsfrihetens soldater, da kvasi-historiker David Irving ble fengslet for sine meningers skyld i dette årtusen? Han er erklært uønsket i flere land. Mange vil kan hende hevde at Irving løy om dokumenterbare forbrytelser, og må straffes. Men det holder ikke. For karikaturene av Profeten er også løgn. Han var ikke en gris, og det var ikke en gris som skrev Koranen. Han hadde heller ikke sprengstoff, og kunne derfor heller ikke være en bombe.» (Abu Ibrahim).
Øyvind Engesland, Skien