Innlegget er skrevet sammen med Sigrid Z. Heiberg, rådgiver i ICAN Norge
8. - 9. desember møttes 158 stater til atomvåpenkonferanse i Wien. Konferansen var en del av det humanitære initiativet som Norge startet i 2013. Et viktig mål har vært å se atomvåpen i et humanitært perspektiv. Men etter tre konferanser om hvilke farer atomvåpen representerer for mennesker og miljø, er det på tide å ta et skritt videre. Østerrike gjorde nettopp det ved å erklære at de vil jobbe videre for et forbud mot atomvåpen. Vi håper Børge Brende vil gripe denne muligheten.
Brukes kun ett av verdens 16.000 atomvåpen, vil det være mange ganger mer ødeleggende enn bombene over Hiroshima og Nagasaki. En regional atomkrig, eksempelvis mellom India og Pakistan, vil forårsake temperaturfall, avlingssvikt og sult for to milliarder mennesker. En global atomkrig vil bety slutten på menneskelig sivilisasjon.
Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke ennå er forbudt. Biologiske våpen ble forbudt i 1972, kjemiske våpen fulgte etter i 1993. Også andre våpen som strider mot grunnleggende humanitære prinsipper har blitt forbudt, blant annet antipersonellminer og klasevåpen. En sentral begrunnelse for disse fire forbudene er at våpnene ikke skiller mellom sivile og stridende. Det er i aller høyeste grad også tilfellet når det gjelder atomvåpen.
Et forbud mot atomvåpen vil ikke løse hele atomvåpenproblemet over natten. Men det vil være et betydelig skritt i riktig retning. Forhåpentligvis vil det føre til at USA og Russland tar sine atomvåpen ut av høyberedskap, dvs. at de kan skytes ut i løpet av minutter. Å ha atomvåpen i høy beredskap er svært risikofylt med tanke på teknisk eller menneskelig svikt, særlig i spente situasjoner.
Sivilsamfunn og stater hadde forventninger til Norges uttalelse på konferansen i Wien. Norge spilte en viktig rolle for å få på plass forbudene mot antipersonellminer og klasevåpen. Børge Brende er tidligere generalsekretær i Røde Kors og har lagt et tydelig humanitært perspektiv til grunn for Norges utenrikspolitikk. Både Norges Røde Kors og Den internasjonale Røde Kors-komiteen jobber nå aktivt for et forbud mot atomvåpen.
I Høyres partiprogram står det at de vil «arbeide for sterkere internasjonalt samarbeid mot spredning av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen, og støtte utviklingen av nye humanitærrettslige instrumenter for å styrke eksisterende nedrustningsavtaler.» Et forbud mot atomvåpen vil nettopp være et slikt humanitærrettslig instrument.
Tatt i betrakting Norges tradisjonelle rolle innen nedrustning, Børge Brendes humanitære perspektiv og Høyres partiprogram, var Norges innlegg i Wien skuffende. Erklæringen la vekt på Ikkespredningsavtalen og refererte til Tilsynskonferansen i 2010 hvor samtlige av statene ga uttrykk for «en grunnleggende bekymring om de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen». Det er bra at Norge løfter fram enigheten om det humanitære perspektivet. Men dersom bekymringen for atomvåpen er stor, burde man også kunne forvente konkrete forslag til handling.
Østerrike avsluttet konferansen med å presentere «Austrian Pledge» hvor de lover å jobbe for at atomvåpen skal stigmatiseres, forbys og elimineres. Alle stater som støtter denne forpliktelsen ble oppfordret til å slutte seg til. Alt ligger til rette for at også Norge skal støtte Østerrike. Neste skritt på veien bør være å danne en kjernegruppe av stater som vil starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.
Å forby masseødeleggelsesvåpen handler om å støtte helt grunnleggende humanitære prinsipper. Det er ingen grunn til at ikke alle partiene, fra venstre til høyre fløy skal bli enige om dette. Men det nytter ikke å kun repetere fine ord. Her trengs det handling. Et første skritt for utenriksministeren bør være å signere «Austrian Pledge» om å jobbe for et forbud mot atomvåpen.