Kultur

En rett høyre!

16.12. 2014 vil flertallet av stortingsrepresentantene stemme FOR et lovforslag om å tillate proffboksing i Norge. Igjen – for det ble forbudt i 1981. Det er en liten sak – helt glemt i samfunnsdebatten – men en viktig prinsipp- og symbolsak.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Avreguleringen er ifølge Siv Jensen ledd i en ”avbyråkratiseringsreform” på linje med avvikling av forbudet mot segway og privat snøscooterkjøring. Men perspektivet og dimensjonen er helt annerledes. Opphevelsen av forbudet mot proffboksing er et markant skritt tilbake i en lang historisk utvikling som Norge burde fremme videre: en sivilisasjonsutvikling mot mer humanisme og ærefrykt for liv og helse framfor vold og helseskade.

I Norge er vi i disse dager oppbrakt over brudd på norsk dyrevelferd og rystet over torturmetoder som fanger er blitt utsatt for av amerikanske voktere. Samtidig stemmer flertallet av våre politikere for adgang til mer åpenbar vold i det som av noen kalles en idrett. Og paradoksalt nok ligger forvaltningsansvaret under Kulturdepartementet! Voldsutøvelse har skjedd til alle tider, i mange sammenhenger og på mange arenaer, men den historiske utviklingstendensen har vært rimelig klar. Det har vært en vekst mot høyere former for sivilisasjon og et samfunnsliv preget av mer gjennomgripende humanisme i livets mange tilskikkelser.

Tre eksempler:

  1. Organisert kamp mellom dyr. Vi aksepterer ikke i Norge i dag for eksempel hane- og hundekamper.

  2. Organisert kamp mellom mennesker og dyr. Gladiatorenes tid er forbi. Det samme vil skje med tyrefektinger.

  3. Organisert kamp mellom mennesker. Ser vi i denne sammenheng bort fra krig/borgerkrig, fra teknologisk krigføring (droner, landminer, raketter osv.) og andre større konflikter, er forekomsten av slik voldsutøvelse i hverdagslivet blitt stadig mindre. Vi ser det klart i mindre forhold i Norge: vold i ekteskapet, fysisk avstraffelse av barn, mobbing på skole eller arbeidsplass, vold i det offentlige rom er i dag forbudt eller blir minimalisert. I andre samfunn skjer det ennå – dessverre. Respekt for liv og helse er en verdi i velferdsstaten som vi ønsker å beholde og videreutvikle! Det gjelder i familielivet, i arbeidslivet, i sivilsamfunnet ellers – og burde også gjelde idrettslivet!

Derfor er det så tragisk og historisk bakstreversk at idrettsforeninger, som Norges Idrettsforbund, går inn for å oppheve forbudet. Som om det skulle være i idrettens ånd å tillate kampformer som nødvendigvis må påføre utøverne helseskader – ja, hvor selve formålet er å vinne gjennom å påføre motstanderen skade! Det går selvfølgelig Den Norske legeforening klart imot i sin høringsuttalelse og sier: ”Legeforeningen mener profesjonell boksing er i en særstilling siden en tillater direkte slag mot hodet, i motsetning til annen idrett der man gjør alt man kan for å hindre skade, og straffer uaktsom og overlagt skade.” Foreningen er også ”alvorlig bekymret for signaleffektene og skadevirkningene…” ved en legalisering.

Det er ikke Fremskrittspartiet eller Høyre – verken for skadevirkningene eller signaleffektene. Høyres verdikonservative ideer og standpunkter teller lite mot populistiske ”reformer”. Verre er det at Venstre – med sin sosialliberale fortid og politiske arv – ikke ser det prinsipielt verdimessige og helsepolitiske i sin ensidige liberaliseringsiver. Det er paradoksalt og parodisk at flertallet av stortingspolitikerne vedtar å tillate bevisst påføring av helseskader i en antikvarisk ”sports”-gren midt i en adventstid i nestekjærlighetens navn.

Mer fra: Kultur