Innlegget er skrevet sammen med Sigrid Z. Heiberg, ICAN Norge (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons)
Iran mistenkes for å ha hemmelige planer om å utvikle atomvåpen, noe Iran på sin side benekter. Den 24. november ble fristen for å få til en avtale med Iran utsatt til juni 2015. Det var USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland som satt på den andre siden av forhandlingsbordet. Bare sistnevnte er ikke selv en atomvåpenstat. Vi får håpe at statene kommer til enighet. Alle vil være tjent med det. Men en slik avtale kan aldri løse problemet ved roten.
Og er det egentlig ulovlig for Iran å skaffe seg atomvåpen? Så lenge Iran er part av Ikkespredningsavtalen (NPT), er landet forpliktet til ikke å anskaffe atomvåpen. Men å delta i Ikkespredningsavtalen er frivillig. Dersom Iran trekker seg ut av avtalen for deretter å skaffe seg atomvåpen, vil det ikke være et brudd på folkeretten. Det finnes nemlig ikke noe internasjonalt forbud mot atomvåpen i seg selv.
Per dags dato driver Iran kun med sivil kjernekraft. Dette er helt i tråd med Ikkespredningsavtalen. I følge avtalen fra 1968 forpliktet de daværende atomvåpenstatene seg til å ruste ned, mens statene som ikke hadde atomvåpen skrev under på at de ikke skulle skaffe seg atomvåpen. Som gulrot skulle statene uten atomvåpen få tilgang på sivil kjernekraft kontrollert av det internasjonale atomenergibyrået IAEA.
Ikkespredningsavtalen har i all hovedsak vært suksessfull i å hindre spredning av atomvåpen. Nesten samtlige stater i verden har tilsluttet seg avtalen. Kun Nord-Korea har trukket seg ut. India, Pakistan og Israel ble aldri med på avtalen og har alle skaffet seg atomvåpen. I dag har ni stater atomvåpen. Uten Ikkespredningsavtalen kunne det ha vært mange flere.
Verdens viktigste atomvåpenavtale kunne ha stått støtt på sine tre grunnpilarer: Nedrustning, ikkespredning og kontrollert tilgang på sivil kjernekraft. Men når de tradisjonelle atomvåpenmaktene ikke holder sin del av avtalen blir byggverket stadig mer vaklevorent. Fortsatt finnes det over 16 000 atomvåpen i verden, og hvert eneste av dem utgjør en enorm sikkerhetsrisiko. Istedenfor å ruste ned, satser de atomvæpnede statene på kostbar modernisering for sine masseødeleggelsesvåpen. USA, Russland, Storbritannia, Kina og Frankrike bidrar på denne måten til å svekke Ikkespredningsavtalens legitimitet. Noe som igjen kan øke faren for at stater som Iran vil trekke seg ut.
8.-9. desember møtes verdens stater i Wien til den tredje konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. På konferansen i Mexico i februar i år, var Iran blant de mange statene som tok til orde for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Det bør også Norge støtte opp om. For ingen stater bør ha atomvåpen. Uansett hvem som har atomvåpen, utgjør de en fare for menneskeheten, og er fullstendig uakseptable.