NEW YORK (Dagsavisen): For vennene til Michael Brown var 18-åringen en stille fyr med «absurd humor». De beskriver han som forsiktig og sjenerøs. For politimannen Darren Wilson var tenåringen stor som «Hulk Hogan», og sint som en «demon». Forklaringen til den hvite politimannen som skjøt og drepte en ubevæpnet Brown i august i år, er sterk lesning. Han beskriver Brown som en svær fyr, en «demon» ute etter å skade ham. Politimannen oppfattet åpenbart den svarte tenåringen som en trussel. Det gjorde også politimannen i Cleveland i Ohio, som i helgen skjøt og drepte Tamir Rice, en 12 år gammel svart gutt. 12-åringen hadde en lekepistol i hånden, og befant seg på en lekeplass. Han hadde neppe blitt skutt hvis han hadde vært hvit.
- Der jeg ser et barn, ser de en fare, sier advokat Patrice Sulton.
Hun mener massefengslingen av svarte menn i USA er et resultat av en kulturell frykt hos mange hvite amerikanere.
Antallet unge, svarte menn som blir skutt av politiet i USA er skremmende høyt. Mange av dem er tenåringer. Noen av dem er barn. I gjennomsnitt får svarte menn lengre dommer enn hvite for samme eller lignende lovbrudd. De får oftere dødsstraff. Tallene er så stygge at FN nylig rykket ut med en bekymringserklæring på vegne av USAs afroamerikanske menn.
At en svart 18-åring er blitt drept av politiet er ikke egentlig noen nyhet. Det skjer altfor ofte, minst et par ganger i uka, ifølge FBIs konservative tall. Siden Brown ble drept i august, er minst 14 tenåringer blitt drept av amerikansk politi. Det er heller ingen nyhet at politiet går fri. Grunnen til at USA og verden har fått øynene opp for skjebnen til 18 år gamle Michael Brown, er at folket i Ferguson har protestert, holdt minnestunder og demonstrert høylytt i de over 100 dagene siden Brown ble skutt. De har klart å rette søkelyset mot det mange hvite amerikanere helst vil unngå: Landets systematisk urettferdige og rasistiske politi- og rettssystem.
I boka «The New Jim Crow» argumenterer advokat Michelle Alexander overbevisende om hvordan USAs fengselssystem er designet for å holde en stor andel svarte menn bak lås og slå til enhver tid. Hun mener dette er nok et forsøk på å kontrollere USAs svarte befolkning.
«Den nåværende systemkontrollen holder en enorm andel afroamerikanere permanent utenfor det brede laget i samfunnet og dets økonomi», skriver Alexander. Etter et helt liv som menneskerettighetsadvokat med tro på systemet, har hun motvillig innsett at straffesystemet hun en gang forsvarte, først og fremst handler om å holde minoriteter nede. Lenge verserte det en fortelling om at det var større sjanse for å havne i fengsel enn på universitetet for unge svarte menn. Det er ikke helt sant. I 2013 satt 840.000 svarte menn i fengsel, mens 1,4 millioner svarte menn tok en form for høyere utdanning. Tallene er likevel sjokkerende nok. En av tre svarte menn kommer til å sitte i fengsel i løpet av livet, ifølge amerikanske myndigheters egen statistikk. Mens en av 15 svarte menn sitter i fengsel til enhver tid, er tallet 1 av 106 for hvite menn.
At USA har hatt en svart president i Det hvite hus i nesten seks år har ikke bedret rettssikkerheten til afroamerikanske menn nevneverdig. Det er blant annet fordi så mange arrestasjoner, fengslinger og politidrap skjer på lokalnivå i delstatene. Barack Obama har likevel tatt ett viktig grep. Sammen med tidligere justisminister Eric Holder (også han en svart mann), har han lettet på de føderale straffekodene som automatisk ga år i fengsel for narkotikarelaterte lovbrudd. Men i føderale USA må endringene skje i delstatene.
At storjuryen i Ferguson frikjente politimannen for drapet på Brown, var ikke uventet. Opptøyene som fulgte, var også forventet. Nå gjenstår det å se om debatten vil føre til de dype strukturelle og kulturelle endringene som må til for å gi hele den amerikanske befolkningen rettferdigheten de krever.