BERLIN: Presidentvalget i Romania ga et overraskende resultat som lover godt for kampen mot korrupsjon, mens utsiktene for nabolandet Bulgaria er verre. Der kontrollerer en bulgarsk-russisk mafia nesten alt og alle. I Ungarn protesterer titusener mot Orbans begrensning av presse- og ytringsfriheten.I Ungarn og Bulgaria, så vel som i Slovakia, er det bred motstand mot EUs sanksjonspolitikk. I Praha kastet demonstranter egg på president Milos Zeman og hans høye gjester som skulle markere 25-årsjubileet for"Fløyelsrevolusjonen».
For å ta det positive først: I Polen går det fortsatt meget bra, selv om Kaczinski-tvillingen og hans erkekatolske og ultra-nasjonalistiske venner venter på sin sjanse. Det nye og overraskende er altså Romania der den Sibenbürger(Transilvania)-tyske Klaus Johannis vant over statsminister Victor Ponta, som representerer det gamle systemet. De eldre klamret seg til Ponta og hans løfter, men det ser ut til at de unge gikk for Johannis, og det gjorde også rumenere i utlandet. Johannis har ingen forbindelser med etterfølgerne til det gamle hemmelige politiet, Securitate, og han er også helt ubundet av de økonomiske mafiaer. Det blir spennende å se om han klarer å rydde opp i et system som har ligget som en klam hånd over alle de godt utdannede og flinke ungdommene som vestlige land, blant annet Norge, nyter godt av. Det er disse og ikke sigøyner-tiggerne som representerer det nye Romania.
Victor Ponta vil fortsette som statsminister, og det kan sannsynligvis ingen forhindre ham i før neste parlamentsvalg. Det blir interessant å se om Ponta kan utvikle et bedre forhold til Johannis enn til forgjengeren, Traian Basescu. De var som hund og katt. Sa Basescu JA, svarte Ponta automatisk NEI, og vise versa. To ganger forsøkte Ponta å få Basescu avsatt. Det var som et surrealistisk skuespill som er så typisk for den rike rumenske kulturen. Jeg har et meget sjeldent dokument som både Ponta og Basescu har undertegnet. Det var beskjeden fra Bucuresti om at jeg var utnevnt til kommandør av den rumenske fortjenstorden. Det var presidenten som stod bak utnevnelsen, men utenriksdepartementet som oversendte beskjeden til ambassaden i Oslo, og det ligger under statsministeren. Kjedelig blir rumensk politikk aldri. Rumensk kultur vil fortsatt inspirere resten av Europa, og vil se at rumenerne stadig mer markere seg innenfor forskning og teknologi.
I Tsjekkia, som jo også har en meget rik kultur og dyktige ungdommer, er bildet annerledes. President Milos Zeman, en sosialdemokrat med kommunistisk fortid, er ikke så innbitt anti-EU og tyskfiendtlig som forgjengerenVaclav Klaus, men han har allerede uttrykte seg meget kritisk til EUs og NATOs politikk overfor Putins Russland. Zeman er ikke avhengig av gammelkommunistenes stemmer slik Klaus var, men kritikerne reagerer på at han uttaler seg så positivt både om Russland og Kina. I september deltok han på en konferanse på Rhodos som var arrangert av Putin-vennen Vladimir Yakunin, og han sa at de oligarkene som ble fengslet av Putin-regimet (Chodorvskij) eller rømte til utlandet (Bezerovskij), fortjente å bli straffet fordi de hadde bestjålet det russiske fokk. Det siste er korrekt, men de oligarkene som Putin guterer, er like store tjuver.
I Tsjekkia i dag er det ikke så mange som minnes Vaclav Havel. Han ble mer populær i utlandet ennhjemme. Sist jeg var i Praha sa mine venner at jeg ikke burde snakke om Charta 77-bevegelsen der jeg var medlem av professor Torkel Opsahls norske styre. «Vi har mistet de fleste av våre illusjoner», sa mine venner i Praha, «rip ikke opp og dette og mas ikke for mye om sigøynerne!»
Milos Zeman fører et saftig språk som man neppe venter seg av et statsoverhode i dag. I en TV-debatt kalte han Punk-rockerne «Pussy Cats» horer, og han skjeller ut motstanderne på en slik måte at rådgiveren til Zemans motkandidat, Karel Schwarzenberg, kalte Praha-borgen en «forfyllet kneipe der det tales et rennesteinsspråk». Men Zeman er en alt for smart og dyktig politiker til at han kan reduseres slik. Og til tross for skrikende demonstranter med råtne egg har Zeman sannsynligvis folkeflertallet bak seg, i hvert fall de som ikke lenger er helt unge.
I Ungarn er alt tilsynelatende helt fastlåst. Victor Orban gjør som han vil, både når det gjelder forholdet til Russland og i innenrikspolitikken. Han fikk til en meget gunstig avtale med Russland om et nytt atomkraft, Ungarn får russisk gass i strie strømmer og støtter et ledningsprosjekt som skal gjøre russisk gasseksport uavhengig av Ukraina. Internt strammer Orban til overfor kulturlivet, pressen og internett. Visst er det protester, men det ungarske flertall støtter Orban fordi de har særdeles dårlig erfaring med de korrupte sosialister (tidligere kommunister) og med EU, Det internasjonale pengefondet og vestlige storbanker. Det er ikke nok bare å fordømme Orbans Ungarn som Norge og EU gjør. Man må også analysere hvordan og hvorfor det er blitt slik. Dessuten er erfaringene med EUs boikott avJörg Haiders Østerrike så dårlige at Brussel nok bør betenke seg litt. Skal jeg våge meg på en politisk værmelding for sentral- og øst-Europa, må det bli: Regn og stormvinder i sørvest ogsør, milde fønvinder i Romania og godvær og solskinn helt i nord.