Norge er nå det landet i OECD som har økt helseutgiftene minst gjennom siste rapporterte tiårsperiode. Vi har kuttet hardt i antall sykesenger. Norge og Tyrkia er de to landene som har færrest sykesenger tilgjengelig for befolkningen. I 1990 hadde vi 4 senger per 1000 innbyggere (somatikk, altså unntatt rus og psykiatri), mens i 2012 hadde vi kuttet ned til 2,7. Belegget i hver seng øker og pasienter skrives stadig ut raskere enn forsvarlig. Øvre anbefalte grense for sykesengbelegg er 85 prosent. Gjennomsnittet i OECD er 78%. Tallet for Norge er skyhøye 94%. Ved en eventuell pandemi har ikke Norge nok kapasitet til å gi befolkningen den hjelpen de har krav på.
Kun Israel og Tyrkia skriver ut sine pasienter raskere enn Norge. I Finland får en gjennomsnittspasient ligge på sykehus i over 11 døgn. I Norge er snittet rett over fire døgn. Innen psykiatri er historien den samme. I perioden 2005-12 ble antallet sykesenger i psykiatrien redusert med om lag 20%. Tall for sykehjemmene forteller den samme historien. Kutt i kostnader synes å ha blitt et mål i seg selv.
Helsetjenesteaksjonen er starten på et opprør fra innsiden av norsk helsevesen. Vi vil ikke lenger stilltiende godta at pasientenes rettigheter vannes ut stadig mer. Vårt fag og vår etikk krever av oss at vi gir best mulig behandling, og vi både kan og vil bedre enn dette! Men politikerne må spille på lag med oss, lytte til våre erfaringer og vedta nødvendige endringer. Advarslene har kommet i tusentall, både fra fagfolk, forskere, organisasjoner, pasienter og pårørende. Og fra enkelte politikere i opposisjon. Vi synes likevel å tale for døve ører hos de som til enhver tid sitter med makten. Helsetjenesteaksjonen understreker alvoret, overfor befolkningen, myndighetene og byråkratiet: Norge har i dag en økonomisk-ideologisk styrt helseutvikling som neglisjerer at det finnes mennesker med så sterke plager at innleggelse er det beste tilbudet både over kortere og lengre perioder. Kutt i helseutgifter, sykesenger, personell, medikamentutgifter osv. går ut over samfunnets svakeste. Er det et slikt samfunn vi vil ha?
Nedleggelser av lokalsykehus er en del av politikernes sparestrategi. Selv om sykesenger legges ned lokalt fører det nesten aldri til at de gjenværende sykehusene får flere. Grundig internasjonal dokumentasjon viser at sykehussammenslåinger til store helseforetak som regel gir redusert kvalitet og økte kostnader. Sjeldne og krevende sykdommer og skader må behandles av spesialistmiljøene, men lokalsykehusene er nødvendig for å gi et døgnåpent tilbud innen akuttbehandling, indremedisin, kirurgi, anestesi og intensivavdeling. Sykestuer og distriktsmedisinske sentre kan ikke erstatte disse.
Samhandlingsreformen er først og fremst laget for å redusere antallet sykesenger ytterligere. Vi opplever stadig stygge eksempler der alvorlig behandlingstrengende, og særlig eldre, blir nektet nødvendig innleggelse. Byråkratiet lever fremdeles i villfarelsen om at altfor mange legges inn unødvendig. Dere må ha tillit til at vi som vurderer hver enkelt pasient gjør det etter beste skjønn. Ingen skal legges inn uten god grunn, men ingen skal heller avvises når behovet er der.
Myten «jo færre senger dess mer effektivt sykehus» medfører ikke riktighet. Vedtak om å redusere sengeantall blir ofte begrunnet med prisen per pasient per døgn i sykeseng. Kutt i antall skal gi lavere utgifter. Dette er en forbløffende primitiv og direkte misvisende regnemåte. Kuttene har ført til en brutal pasientbehandling som bryter både med helsevesenets grunnleggende verdier, flere norske lover og med grunnleggende menneskerettigheter. Dette er alvorlig. Vi etterlyser en ny tankegang og en ny retning for helsetjenesten, der pasientens behov må være styrende for hvilke ressurser helsetjenesten tilføres. Det er ikke riktig at behovet for helsetjenester er umettelig. Helsetjenestens problemer skyldes ikke at den er et "bunnløst sluk", men den er underfinansiert. Helsekøer og overfylte sykehus kan fjernes gjennom bevisste grep og tilstrekkelige investeringer. Dette er et spørsmål om politisk vilje.
Det er på tide med et krafttak for å gjenopprette et tilstrekkelig antall plasser i sykehus, sykehjem, gode lokalsykehus, rehabiliteringsavdelinger og i psykiatriske sykehusavdelinger. Norge har råd til å gi skattebetalerne og velgerne et verdig helsevesen. Store deler av det er nå i forfall. Dersom helseminister Høie mener alvor med å skape pasientens helsetjeneste bør han snarest begynne med å sørge for at det trengende ikke blir stående uten nødvendige sykesenger.
Helsetjenesteaksjonen setter søkelsyset på dette gjennom markeringer ulike steder i landet i morgen, se http://helsetjenesteaksjonen.no/V01/?p=3141
Torgeir Bruun Wyller
Professor i geriatri
Leder for Helsetjenesteaksjonen