Stopp henrettelsene i Iran

Reyhaneh ble et offer i rekken av mange andre ofre for de urettferdige rettsprosessene i Iran. Jeg var Reyhanehs første advokat og besøkte henne i Evin-fengselet i Teheran flere ganger. Hennes kamp for retten til å leve har gjort et sterkt inntrykk på meg. Hun ble drept av den iranske staten etter å ha sittet sju år i fengsel. Selve ventingen kan oppleves som tortur. Slike saker er naturligvis en stor påkjenning også for familien. Jeg glemmer aldri telefonen jeg fikk fra Reyhanehs mor etter at hun hadde fått beskjed om å komme til fengselet for å møtte sin datter. Hun trodde at dette var den siste gangen hun ville møtte henne og at Reyhaneh ville bli henrettet dagen etter. Hele familien dro til fengselet og fikk snakket sammen i tre timer. Stemningen var naturlignok veldig tung. Det var verken smil eller tårer, men sjokk og fortvilelse. I sju år har de levd med konstant redslel for at henrettelsen er nært forestående, men også med håp om at hun til slutt vil få lov til å leve.

Reyhaneh var bare 18 år gammel da hun ble arrestert for å ha knivstykket og drept Morteza Abdolali Sarbandi mens han forsøkte å voldta henne. Sarbandi har tidligere jobbet som sikkehetsoffiser i Irans etteretningstjeneste. Han var en sterk mann og den unge jenten hadde lite å stille opp med da han frosøkte seg på henne. I redselen og panikken som oppstod fant hun ingen andre utveier enn å gripe tak i en kniv som lå på bordet og bruke den i selvforsvar. Intensjonen var ikke å drepe, men å stoppe voldtekten og komme seg unna. Sarbandi døde av blødninger, men kunne overlevd hvis han fik hjelp i tide.

Reyhanehs detaljerte forklaringer om hendelsesforløpet i kombinasjon med foreliggende bevis og indisier, har gjort meg sikker på at hun var totalt uskyldig. Men dødstraff pleier å ramme de svakeste i samfunnet. Som også Amnesty International påpeker, er det gode grunner til å tro at Sarbandis tilknytning til etteretningstjenesten har påvirket rettsprosessen i Reyhanehs disfavør.

Etter å ha jobbet med hennes sak i to år, måtte jeg flykte fra Iran. Jeg kom til Norge i 2010 og har prøvd å hjelpe til også herfra, men dessverre uten hell. Selv om den internasjonale kampanjen for å redde hennes liv ikke ga resultater, må vi ikke glemme at det er mange andre som opplever den torturen det er å sitte og vente i iranske fengsler i uvissthet om hvor lenge igjen de har av sitt liv. Det er mange familier som lever i fortvilelse, slik Reyhanehs familie gjorde. Bare i 2013 ble over 700 mennesker henrettet av regimet i Iran. Dødstraff i seg selv er umenneskelig og barbarisk; Svake rettssikkerhetsgarantier gjør kampen mot dødsstraff i Iran ekstra viktig. Dødsstraff er irreversibelt. Nye bevis kan komme i Reyhaneh-saken, men det er for sent – hun er nå drept og gravlagt. Norge og det internasjonale samfunn må legge et sterkt press på Iran om å slutte med å henrette sine borgere. Det haster – for det handler om liv og død for veldig mange mennesker.

Mohammad Mostafaei
Iransk advokat i eksil og leder av Universal Toleranse Organization