Mediene våre er flinke, med andre ord. Men nå synes det likevel som om kulturministeren vil enkelte av dem til livs.
NRK-lisensen fryses. Vårt flaggskip på mediefronten skal ikke få utvikle seg videre. 87 prosent av oss bruker ett eller flere tilbud fra NRK daglig, 81 prosent har et positivt (meget eller ganske godt) inntrykk av institusjonen, 74 prosent mener de får god eller svært god valuta for lisensen. NRK topper når det gjelder publikums inntrykk av samfunnsansvar.
Konkurransen media imellom tiltar. Store aviskonsern (som Schibsted) og kommersielle radio- og TV-kanaler vil endre NRKs vedtekter, som i dag pålegger institusjonen å være til stede og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer, og i stedet begrense virksomheten til det NRK drev med da radio og TV var det mest avanserte som fantes.
I en velskrevet kommentar i Aftenposten den 26. oktober skriver Per Edgar Kokkvold at Amedia i en høringsuttalelse sier at NRK i fremtiden bør være et supplement og et tillegg til de private medienes virksomhet. Det er så man nesten hører ordet "dampradio", skriver Kokkvold. Samtidig peker han på at NRK og andre norske medier taper mot utenlandske ikke-journalistiske kommunikasjonskanaler. NRKs kommersielle konkurrenter øker sine markedsandeler, mens gamle avisbedrifter bygger seg opp digitalt og utvikler nye kringkastingslignende tjenester.
Kokkvold skriver: ”En svekkelse av NRK betyr ikke amerikanske tilstander, men det vil bety mer av det kommersielle, mindre av det eksellente og en merkbar svekkelse av norsk kvalitetsjournalistikk, hvilket burde bekymre alle konservative.”
Ja, for det er slik at dette lille korstoget mot NRK kommer fra høyresiden i det politiske landskapet. Men heller ikke avisene slipper unna. I regjeringens forslag til statsbudsjett kuttes pressestøtten med 50 millioner kroner. Det tas videre sikte på å innføre 8 prosent moms på papiravisene.
Dette forhandler regjeringspartiene og KrF og Venstre om akkurat nå. Det gjelder for sentrumspartiene å holde tunga beint i munnen i disse møtene. Det dreier seg om mye mer enn bare noen få millioner kroner. Det vil ha innvirkning på mediemangfold, debattarenaer og kunnskapsgenerering.
Alle medier opplever nå en inntektskrise fra annonser og abonnenter. Så kommer kuttet i pressestøtten i tillegg. Det er oppskriften på avisdød, sier redaktør Magen Lerø til Klassekampen lørdag 18. oktober. Digitaliseringen svekker avisøkonomien fordi betalingsviljen fra annonsører og lesere blir mindre.
At aviser dør er noe som skjer, sier du kanskje. Du har rett. Det har alltid skjedd. Men kulturminister Thorild Widvey fremskynder avisdøden. I følge hennes verdensanskuelse vil nemlig et slikt kutt i pressestøtten føre til større redaksjonell uavhengighet for avisene. Det er en underlig logikk. Dette kan fort utvikle seg til et departement for avskaffelse av kultur, om det fortsetter slik.
Det er vanskelig for en avis å være bedre enn sitt publikum, sa professor Jan Brøgger en gang. Kanskje vi likevel får som fortjent? Det er trist å se at enkelte medier virker desperate. De graver kanskje sin egen grav, med Buzzit og content marketing. Den dagen du ikke kan skille et journalistisk produkt fra et reklameprodukt, har vi problemer.
Fritt Ord kommer nå media i møte, med et raust stipend på 30 millioner kroner, både til avishus og enkeltstående journalister og skribenter. Det er flott og viktig, i et ytringsfrihets- og publiseringsperspektiv. Men det er underlig at det skal være nødvendig i et land som vårt, med fond som må trå til for å sikre meningsmangfoldet. Det er først og fremst statens rolle. Det er ryddigst.
Så hvorfor lage hverdagen så vanskelig for mediene og det frie ord, Widvey?