Mange har sikkert fått med seg debatten rundt den påstått fordervede ungdommen på vestkanten i Oslo. Religionshistoriker Torkel Brekke satte det hele i gang med en kronikk der han beskrev ungdomskulturen som et permanent party med fri bar. Debatten raste lenge i hovedstadspressen, før den spredte seg til riksdekkende debattprogrammer.
Drammensere flest har hatt omtrent samme holdning til denne saken som til ebola. Vi registrerer at fenomenet eksisterer og at det sikkert er noe herk. Men heldigvis påvirker det ikke oss drammensere nevneverdig.
Men så tok ungdomsfyllsaken en overraskende vending i forrige uke, da selveste rikskringkastingens lokalkontor i Buskerud, etter møysommelig gravearbeid, kunne avsløre at det fantes ungdommer som drikker alkohol også i vårt uskyldsrene distrikt, nærmere bestemt i drabantbygda Konnerud, regjerende norgesmester i A4-tilværelse. Villaeierne på Konnerud lyttet intenst, skjelvende i de småborgerlige buksebeina sine; nervøse for at Konnerud skulle få rykte på seg for å ha dårlig oppvekstmiljø, hvilket ville forringe husets verdi. Det blomstrende eiendomsmarkedet i Drammens største bydel kunne risikere å falle sammen.
Tonen i reportasjen var svært moralistisk. Lytterne fikk inntrykk av at tenåringene på Konnerud utgjorde et gedigent samfunnsproblem. - De gjør det for å tøffe seg, var konklusjonen.
Selv ikke rektor ved den lokale ungdomsskolen maktet å gripe det faktum at enkelte ungdommer er grunnleggende ukomfortable i det streite middelklasselivet bestående av sunne og friske turer i skog og mark, foreldre med oppussingsmani, skitrening og skolestreberi.
Hva er egentlig sunnest å gjøre en lørdagskveld? Sitte hjemme og se på kjendiser gjøre ting de i utgangspunktet ikke kan eller å drikke seg dritings med kompiser? (Hvis jeg måtte velge, ville jeg selv ha valgt det siste, selv kronisk fyllesyke resten av livet er bedre enn en kveld med «Skal vi danse».)
Ikke misforstå meg - jeg er slettes ingen forkjemper for at 14-åringer skal ruse seg, men når de først gjør det, har vi to muligheter: Vi kan enten si «Fy!», eller vi kan tenke gjennom mulige årsaker til fenomenet. Hvorfor velger en del mindreårige å gå på fyllefest? Jeg har selv vokst opp i en middelklassedrabantbygd og hadde min alkoholdebut omtrent i samme alder som disse Konnerud-ungdommene NRK Buskerud nå har definert som «samfunnsproblem».
Jeg tror jeg har en viss anelse om hvorfor de begynner å eksperimentere med rus: Middelklasselivet er så grunnleggende trist og kjedelig at en god del ungdommer føler at de lever i bunnløs tomhet. De fleste ungdommer som sitter med denne følelsen, vil aldri innrømme noe slikt hvis de blir konfrontert med det. Og foreldrene vil aldri kunne forstå denne tomheten, for de føler den ikke selv. For dem er det sikkert tilfredsstillende med nye kjøkkenløsninger, skogturer og blankpolert overflate. Dermed må det være noe galt med tomhetsfølelsen, og ikke det som forårsaker den. For skulle foreldrene virkelig tatt denne tomhetsfølelsen inn over seg, måtte de samtidig ha tatt et dyptgripende oppgjør med alt det man tar for gitt - og det kan fort bli plagsomt.
Selv kan jeg godt huske hvilken fantastisk følelse det var å bli beruset de første gangene - en helt ny frihetsfølelse. Den gang var det normal ungdomskultur her i distriktet å dra på skauen og drikke seg snydens på hjemmebrent eller langet butikkøl, kollapse i tyttebærlyng og krabbe hjem dagen etter med ubrukt sovepose. I utgangspunktet ikke en supersunn ungdomsaktivitet, jeg innrømmer det, men når jeg tenker tilbake på min egen ungdomstid, ville jeg ikke ha vært grøftefyllopplevelsene foruten.
Med det utgangspunktet klarer jeg ikke å bli moralsk forarget over at noen titalls ungdommer drikker alkohol og røker i helga - det er helt normalt. Det som ikke er normalt, og som gjør meg langt mer bekymret, er alle dem som leverer stiloppgavene sine en lørdagskveld.
I dagens samfunn, hvor ungdomskulturen preges av prektighet, strebermentalitet, kroppsfiksering og overdreven perfeksjonisme - kan det være at å ty til rus egentlig er en forholdsvis sunn reaksjon? I alle fall sunnere enn å sitte med lammende angst for at man ikke er helt, helt perfekt? Jeg føler meg rimelig trygg på at det virkelige samfunnsproblemet er alt det disse Konnerud-ungdommene forsøker å flykte fra, og ikke selve rusen de flykter med. Og jeg er minst like sikker på at de underliggende problemene ikke vil bli gjort noe med - det ligger i middelklassens natur å fortrenge dem, ikke løse dem. Min spådom blir således: Alle tiltak mot den grusomme ungdomsfylla på Konnerud kommer garantert til å seile under bekvemmelighetsflagg; den vil handle om å fjerne symptomer, og ikke underliggende problemer, slik at Konneruds perfekte overflate gjenopprettes uten at en eneste middelklassesjel trenger å føle det minste ubehag.
Problemet med dagens ungdomsgenerasjon er neppe fyll og fanteri, verken på Konnerud eller andre steder. Det er antakeligvis norgeshistoriens snilleste generasjon - de finner på så lite faenskap at lærere har begynt å rope varsku om at et eller annet må være galt. De vet ikke nøyaktig hva det er, men noe må det være. Vi snakker om en generasjon fullstendig blottet for opprørstrang - og skulle det oppstå vrede over forjævligseringen av verden, retter de vreden innover: mot seg selv, ikke mot samfunnet.
Publisert i Dagsavisen Fremtiden samme dag