Når studenter blir en trussel for staten- historien gjentar seg

Det er 26. september, og det nærmer seg 2. oktober, dagen for å minnes Tlatelolco-massakren i Mexico City 46 år tidligere. Studenter i Ayotzinapa, Guerrero protesterer for sine rettigheter som studenter på « La escuela de normalistas »- en lærerskole hvor utdanningen er gratis og tilrettelagt for familier i fattige kår. Skolen er kjent for åstøtteoppunder systemkritikk og nytenkning. Konflikter mellom studenter og staten har eksistert siden skolen ble grunnlagt i 1926, som en del av det post- revolusjonære prosjektet hvor utdanning, jord og sosial rettferdighet var noen av de viktigste kravene. I 1990 var det mer enn 500 "Normalistas"-skoleri Mexico. I dager det bare 16 igjen. Kampen mot nedleggelse av skolene er blitt en hverdagslig kamp for studentene.

På nettet finnes det mange versjoner av hva som hendte kvelden den 26.september. Mest sannsynlig skulle studentene til Mexico City og forene seg med andre i den store 2. oktober-marsjen som skjer hvert år for å minnes Tlatelolco-massakreni 1968.Siden dette er studenter med få midler, drar de til Iguala for å be om støtte fra andre studenter og lærere. Etterå ha reist i 120 km blir bussene stoppet av flere politibiler. Det åpnes ild, og seks sivile dør på stedet, deriblant tre studenter.Førtitrestudenter blir tatt med i lastebiler og forsvinner. Foreldrene til studentene krever svar på hva som har skjedd med sine sønner.

Én uke etter blir 28 lik funnet i to massegraver i Pueblo Viejo, et fjellområde ikke langt fra Iguala. Vitner forteller at de hørte lastebiler i dette området natt til 27.september. De hørte stemmer som beordret noen til å gå. De gikk langt, oppover en dal. Det sies at studentene måtte grave sin egen grav. Likene blir funnet brent og maltraktert. Det vil ta tid å identifisere dem. De resterende 15 blir funnet i nok en massegrav 9. oktober. Den føderale statsadvokaten Jesùs Murillo Karim og guvernøren i delstaten, Angel Aguirre Rivero, har imidlertid avkreftet at det er studentene som ble funnet i massegravene; DNA- bevisene kan angivelig ikke knyttes til de savnede studentene. Menfamiliemedlemmene har ikke avgitt DNA-prøve. I etterkant er også flere masegraver funnet i samme område, og studentenes skjebne er offisielt fortsatt ukjent. I frustrasjon over det de oppfatter som løgn, korrupsjon og straffefrihet setter studenter og andre aktivister fyr på regjeringspalasset i Chilpancingo, hovedstaden i delstaten Guerrero.

Hvorfor forsvant studentene? Hva var dere forbrytelse? De ønsket å forsvare sin rett til utdanning ved « La escuela normalista». De ville bli lærere, de ville undervise, gi videre arven om en fri utdanning, retten til å lære; en viktig arv fra post-revolusjonen. « La escuela normalista» har alltid blitt sett på som et uromoment for staten,"en vugge for de revolusjonære". Et sted hvor studenter tenker fritt, organiserer seg og maner til kamp mot privatisering av utdanning, nedleggelser av skoler, og for et bedre og mer rettferdig samfunn.

Narkokartellet «Guerreros Unidos», oppstått fra det tidligere beryktede Beltràn Leyva- kartellet, har påtatt seg noe av skylden for forsvinninger og drap av studenter. Fem arresterte kartellmedlemmer fra «Guerreros Unidos» har angitt det lokale politiet som medsammensvorne, og de truer med å avsløre politikere som er involvert. Borgermesteren i Iguala og hans kone har flyktet, ingen vet hvor de befinner seg og om de er involvert i hendelsen. Ryktene og versjoner om handlingen florerer på nettet. Narkokartellene er kjent for massakrer og drap på såvel skyldige som uskyldige, barn, unge, voksne og gamle. De har ingen grenser for grusomheter. Det er derfor lett å peke på narkokartellene når slike handlinger avdekkes. Men hvem ga ordren?

President Peña Nieto sier at de skyldige skal bli tatt og straffet. Peña Nieto ble nylig tildelt FNs pris for «Global citizen of the year», og er av mange utpekt som den som skal “redde Mexico». Utad er President Peña Nieto en mann med viljestyrke til å gjøre det beste for Mexico, men innad er protestene mange, særlig blant studenter. I følge studenter er det en statlig strategi å privatisere utdanningen slik at fattige og potensielle «opprørere og revolusjonære» ikke har råd til å studere. Dermed kan opprør og revolusjonstanker stoppes før de blir iverksatt. I følge FNs menneskerettserklæring har alle rett til utdanning. I Mexico har kampen for retten til utanning pågått siden revolusjonen (1910-1928). Privatisering, nedleggelser og den "harde hånd"-politkken mot studenter er et alvorlig angrep på den frie utdanningen som meksikanerne har tatt for gitt som en menneskerett. Utdanning er et middel for sosial forandring for enkeltpersoner og for samfunn, og ikke et middel for å øke klasseskillet mellom fattig og rik. President Peña Nieto reduserer denne rettigheten forMexicos innbyggere, og han bryter samtidig FNs menneskerettighetserklæring.

Gjennom historien har vi sett mange eksempler på at studentopprør slås hardt ned på, som på himmelske freds plass i Kina i 1989 og studentmassakren i Mexico i 1968.I Mexico, til tross for å være et demokrati, kriminaliseresi dag den sosiale kampen. Tortur og forsvinningerbrukes for å skape redsel og apati. Politisk forfølgelse av aktivister, studenter og lærere er vanlig, og ikke noe nytt i det meksikanske samfunnet.Tåkelegging om hvor studentene er,når det er sannsynlig at de virkelig erde døde i massegravene viser at de er brikker i et politisk maktspill. Spørsmålet er om vi noen gang vil få vite sannheten.

Historien gjentar seg. Verdensamfunnet har rettet et kritisk blikk mot Mexico, og det bør kreves svar på hva som har skjedd i Ayotzinapa, og hvorfor. En kan ikke tie når fundamentale menneskerettigheter krenkes, men enda verre – at massakre av uskyldige unge lærerstudenter kan skje i et land som vil utad ønsker å fremstå som et velfungerende demokrati. I dag den 22. oktober marsjeres det i gatene I Mexico for Ayotzinapa. Det som har skjedd med studentene er ikke en isolert hendelse. Alt har en forbindele. Folk vet det, men staten velger å ignorere fakta, derfor vil nok også denne saken ende i straffefrihet, som så mange andre draps/forsvinningssaker i Mexico.