Institutt for Energiteknikk, IFE, har søkt om å fornye konsesjonen for drift av Haldenreaktoren fra 1.1.2015 til 31.12.2024. Haldenreaktoren er en av verdens eldste reaktorer, nemlig 55 år. Dette er meget uvanlig for en atomreaktor, vanlig levetid er ca. 40 år. Det har ved flere anledninger i de senere årene blitt oppdaget sprekkdannelser i metall- og betongstrukturen rundt kjernen på grunn av høy varme og høy radioaktivitet. Som kjent testes såkalt MOX-brensel i Haldenreaktoren, reprosessert brensel bestående av uran og plutonium, Mixed Oxide Fuel, gjennom The OECD Halden Reactor Project. Japan hadde før Fukushima-katastrofen ambisjoner om å produsere sitt eget MOX-brensel og hadde kjøpt dette fra det meget kontroversielle reprosesseringsanlegget i Sellafield i Storbritannia. Japan har også i flere tiår deltatt i MOX-prosjektet til OECD i Halden.
Det er fortsatt ca. 430 atomreaktorer i drift i verden idag, en reaktor inneholder nok radioaktivitet til å forurense halve jordkloden. Som en følge av Fukushima-katastrofen, la BNFL i Sellafield i august 2011 ned sin plutonium/MOX fabrikk, slik at det for tiden bare er franske AREVA i La Hague som produserer MOX i Europa. Det er da både underlig og kritikkverdig, at Statens Strålevern, som er høringsinstans for søknadsprosessen til IFE, den 20.5.2014, gikk inn for å gi konsesjon for nye ti år, til en reaktor som går på overtid, og som i tillegg ligger i et meget tett befolket område.
Lagringsproblemene for MOX-brensel er formidable, det er Fukushima et ubehagelig eksempel på. IFE har allerede ca. 6 kg plutonium lagret midlertidig på Kjeller og i Halden, man trenger ca. 20 kg reaktorplutonium for å lage en atombombe. Å lagre verdens giftigste og farligste radioaktive grunnstoff i svært midlertidige bygninger, bak enkle nettinggjerder, midt to byer, er under all kritikk. I tillegg til plutonium, blir ca. 10 tonn høyradioaktivt brukt brensel lagret i Halden og ca. 7 tonn på Kjeller, dette er tall fra 2007. Brukt, bestrålt reaktorbrensel inneholder ca. 90% uran-238, ca. 1% uran-235, fra 0,5 til 1% plutonium-239 og 241, samt spaltingsprodukter.
Apropos Kjeller, atomreaktoren der er 47 år gammel og bør også stenges snarest mulig, konsesjonen løper ut 31.12.2018. Målet må være å sette en endelig sluttstrek her i Norge for verdens absolutt farligste prosess innen fysikk og kjemi, nemlig spalting av uran-, thorium- og plutoniumatomer. Reaktorene avgir, selv om mengdene er små, radioaktiv forurensning til både luft, jord og vann. Det finnes ingen nedre grense for hvorvidt ioniserende radioaktiv stråling er farlig for et menneske eller ikke. Ett milliondels gram plutonium i lungene, en såkalt «hot particle», vil høyst sannsynligvis føre til dødelig kreft. Det er teoretisk mulig å drepe hele jordens befolkning med en halv kilo plutonium, dersom stoffet blir jevnt fordelt hos alle. For å få et perspektiv på dødeligheten, kan man ved hjelp av 1,7 kg plutonium, som er beregnet innhold av dette livsfarlige grunnstoffet i kjernen på Haldenreaktoren, ta livet av menneskeheten mer enn 3 ganger!
Noe som gjør situasjonen omkring plutoniumforurensning spesielt alvorlig, er at den nedsmeltede reaktor nr. 3 i Fukushima ble drevet ved hjelp av MOX brensel, som tidligere nevnt en blanding av uran og plutonium, der plutoniumandelen varierer fra mellom 5 til 10%. Denne typen, meget kontroversielle, reprosesserte brensel, er livsfarlig å benytte, ett milligram MOX er like radioaktivt som 2 millioner milligram uran, altså 2 kg vanlig uranbrensel. Den 14.3.2011 eksploderte reaktor nr. 3 i den kraftigste av de fire eksplosjonene ved anlegget og sendte ut svart røk. Da de andre eksplosjonene, i reaktor 1, 2 og 4 sendte ut hvit røk, noe som kjennetegner en hydrogeneksplosjon, tyder alt på at det i reaktor 3 skjedde en hydrogeneksplosjon samt antagelig to andre eksplosjoner, en av dem en atomeksplosjon, en såkalt «prompt moderated criticality». Dette medfører en eksplosiv sjokkbølge som beveger seg raskere enn lyden og sprer gjenstander i vid omkrets. Dette som kan betegnes som en begrenset atomeksplosjon, noe lignende av hva som skjedde da Tsjernobyl-reaktoren eksploderte, rammet dessverre den reaktoren med det farligste brenselet, nemlig MOX. Man har beregnet at ca. 250 kg plutonium og ca. 20 tonn uran ble blåst ut av reaktor 3 og spredd med vinden over store deler av verden som fint støv, såkalte «hot particles».
I budsjettbehandlingen for 2014, i desember 2013, ble regjeringens forslag om å bevilge penger til thorium-forskning heldigvis stemt ned. Et såkalt Forskningssenter for Miljøvennlig Energi, FME, skulle i samarbeid med IFE, benytte Haldenreaktoren til å forske på thorium/plutonium brensel. Det er selskapet Thor Energy som står bak dette, og de har i over et år, sammen med IFE, foretatt testing av thorium og plutonium i Haldenreaktoren. Plutonium blir ikke mindre farlig ved å blande den med thorium, noe også Statens Strålevern slo fast i en rapport fra 2008, at thoriumkraftverk er like farlige som vanlige atomkraftverk. Og ikke nok med det, siden plutonium er med som en brenselskomponent, er denne måten å drifte en atomreaktor på, mye mer risikabel enn å drifte en vanlig uranreaktor. Det er også under all kritikk at norske skattepenger, gjennom forskningsbevilgninger til IFE, blir brukt til å utvikle MOX-teknologi som OECD-partnerne i Haldenprosjektet kan benytte i sine reaktorer med skyhøy humanitær og miljømessig risiko.
8 store miljøorganisasjoner, med over en million medlemmer i ryggen, sto i juni 2007 bak et opprop mot atomkraft, om så brenselet var uran, thorium eller plutonium. Disse var Bellona, Greenpeace, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender, Norges Miljøvernforbund, WWF og Norges Velforbund.
Valget bør være enkelt for de folkevalgte i Stortinget og i Regjeringen i høst: Følg opp tidligere stortingsvedtak om nei til atomkraft i Norge og tenk på våre barns, barnebarns og oldebarns framtid. Steng Haldenreaktoren etter 55 år og forbered stengning av Kjellerreaktoren etter 47 år!
Erling Flaa
Skedsmo