På Stortinget sitter det til sammen 169 folkevalgte. Ideelt sett skal de representere hele Norges befolkning, på godt og vondt. Sånn sett er det kanskje ikke så merkelig at en av dem er Ulf Isak Leirstein fra Frp.
Av grunner svært få forstår, bestemte Leirstein seg for å opprette Stortingets rettssikkerhetsgruppe i sommer. Gruppa har ingenting med Stortinget å gjøre. Den har ikke noe med rettssikkerhet å gjøre, heller. Leirstein valgte selv å aksle vervet som leder for en broket forsamling, der det fremste fellestrekket er at de bekjenner seg til diverse konspirasjonsteorier. Da TV 2 lørdag kveld konfronterte Leirstein med standpunktene til rettssikkerhetsaktivistene han ledet, la han ned gruppa på flekken. Han ble, som han sa, «veldig overrasket». Frp-leder Siv Jensen ble på sin side «veldig glad» da hun fikk høre om Leirsteins retrett.
Men vent nå litt. Hvorfor ble Ulf Isak Leirstein så overrasket? Allerede da gruppa ble stiftet i juni, kom advarslene. Nettstedet Vepsen fortalte følgende om rettssikkerhetsgruppas primus motor, Marius Reikerås, som er tilknyttet organisasjonen NORM: «Organisasjonens facebookgruppe har vært preget av konspirasjonsteorier om domstoler og psykiatri, hatske utfall særlig mot Arbeiderpartiet og kritikk av barnevernet som blant annet beskyldes for å drive menneskehandel. NORM gjorde seg bemerket under Utøya-rettssaken i 2012, da medlemmer av organisasjonen delte ut flygeblader utenfor tinghuset der de hevdet at domstolen var ulovlig fordi dommerne manglet dommerforsikring, og at dommen derfor ville være ugyldig. Vepsen kjenner også til at et av motivene var å forsøke å få kontakt med massemorderen Anders Behring Breivik i håp om at han kunne tale deres sak i rettssalen».
Det kan selvfølgelig hende at Leirstein ikke leser Vepsen, som har viet seg til å overvåke og avsløre alle former for ekstremisme i Norge. Men de samme motforestillingene ble publisert i kommentarfeltet på Leirsteins egen blogg. Et kommentarfelt Leirstein selv deltok i. Da han ble utfordret, avfeide han det hele med følgende melding på Facebook: «Når man ser hvem som reagerer så konstaterer jeg at dette arbeidet er viktig. Flott at mange mennesker vil dele sine historier for å få fokus på rettssikkerhet. At etablissementet reagerer er et kompliment».
Hvorfor Leirstein nå plutselig velger å legge gruppa ned og seg selv flat, er det ingen gitt å vite. Kanskje var det en beleilig retrett fra en uholdbar situasjon, der stortingsmannen innså at han hadde latt seg bruke av konspirasjonsteoretikere. Dersom han følte at det var mer behagelig å løpe fra ansvaret enn å ta det, er han ikke unik. Leirstein er i så fall ikke den eneste på Stortinget som har rotet bort ryggraden sin.
Vel så interessant er partilederens måte å håndtere saken på. Sist Leirstein tok en tur ut på tynn is og kom med usmakelige muslimangrep på Aps Hadia Tajik, satt Siv Jensen like stille som nå - inntil Leirstein beklaget. Først da ble Frp-sjefen «veldig glad».
Men Leirstein lever ikke i et vakuum. To av hans partifeller har vakt en viss oppsikt i løpet av helgen. På Jessheim ble lokalpolitiker Ingfrid O. Tveit kraftig provosert fordi hun ble oppfordret til å være bøssebærer under årets TV-aksjon. «Jeg vil ikke at et arbeiderpartistyrt NRK skal fortelle meg hva jeg skal gi penger til,» forklarte hun overfor Romerikes Blad. Siv Jensen lot seg lodde ut for den samme aksjonen. Stuntet brakte inn 100.000 kroner, som er prisen for en lunsj med partilederen.
I Frp gjelder det altså ikke å ha to tanker i hodet samtidig, men rett og slett å ha to hoder samtidig. Minst. Det mest pikante eksempelet finner vi i Hedmark. Lokalpolitiker Jan Peistorpet rykket ut og ønsket seg et muslimfritt fylke. Det tok et knapt døgn før han var utmeldt av partiet. To dager etter at han hadde skrevet «jeg tror jeg er rasist» på Facebook, klaget han over at han hadde «fått rasiststempel» av media. Det får så være. Grunnen til at Peistorpet, i alle fall midlertidig, mente seg fortjent til rasiststempelet, var at han hadde observert 25 somaliere på Kiwi. Grunnen til dette var, mente han, at det befinner seg to asylmottak i umiddelbar nærhet.
Lokallagsleder Ida Marie Bredvold mente at uttalelsene fikk stå for Peistorpets egen regning. Kanskje ikke så rart. Hennes far, Per Roar Bredvold, har gjennom en årrekke tjent gode penger på å leie ut eiendommen sin til et asylmottak ikke langt unna Peistorpet - i tillegg til at han har sittet på Stortinget for Frp. Ifølge Norsk Folkehjelp, som driver mottaket, er Frp-eren Bredvold fortsatt en av to utleiere. I Hedmark Frp kan man altså både rase mot og tjene penger på ett og samme asylmottak, alt ettersom hva man foretrekker. Ikke verst.
Frp har god trening i å rense ut uønskede elementer. Men det kan være gode strategiske grunner til at Siv Jensen er forsiktig med å støte for mange av de litt alternativt orienterte partifolkene fra seg. Særlig hvis de sitter på Stortinget. Selv om regjeringen har en solid parlamentarisk base sammen med støttepartiene Venstre og KrF, skal det ikke mye til før balansen forrykkes. I dag kan den blåblå regjeringen danne flertall med enten Venstre eller KrF. Det skal ikke mer til enn at Frp mister tre-fire representanter, for eksempel ved at de melder seg ut i protest, så er regjeringen avhengig av støtte fra begge mellompartiene i alle saker. Selv en liten avskalling vil altså skape en mer trøblete parlamentarisk situasjon for Siv Jensen og Erna Solberg.
Så får det heller være at diverse Frp-ere havner utpå innimellom. Som Ulf Leirstein nå ettertrykkelig har bevist, skal det ikke så mye til for å gjøre Siv Jensen «veldig glad».