POP
Siri Nilsen
«Skyggebokser»
Grappa
På sitt tredje album fortsetter Siri Nilsen å utforske vokale harmonier og indre musikalske landskaper. Siden sist har hun lagt bak seg de søteste lagene og de mest åpenbare «shabby chic»-elementene, til fordel for større alvor og et mer storslått og åpent, likevel fysisk nært musikalsk uttrykk der vokalen er den dominerende faktoren. Hun har full kontroll over den eteriske, lyse og sterke stemmen, og hun virker sikrere nå enn på «Alle snakker sant» når hun gjør tematiske tekstdykk som er langt mørkere enn det øyeblikket skulle tilsi. Hør bare på «Denne gangen», om hun som stjeler lyset. Hun graver seg helt ned til asken når hun utbroderer både denne og andre tekster om det å komme til kort eller brenne i håpet. Det er mange skygger på platen, sjatteringer av nattemørke og av søkende tanker. Siri Nilsen er for all del gjenkjennelig som seg selv, men med denne platen har det kommet et alvorligere drag over den prisbelønte artisten.
«Skyggebokser» veksler i temperatur, fra det nesten stille og kjølige til popsanger som har intensitet og mange lag både i koring og instrumentbruk. Tittelkuttet og den nydelige singelen «Jeg lover» er et eksempel på sistnevnte, en nesten kompleks sang i all sin enkelhet, mens på «Utenat» synger hun om «hjerteverk» med et akkompagnement så fraværende og sparsommelig at det nærmest forsvinner. Det er en sang om opphav og nærhet, og med nesten lyrisk treffsikkerhet er denne avsluttende trillen et fint eksempel på hvordan Siri Nilsen plasserer seg trygt i sin egen kunst, midt mellom viser og sfærisk pop, midt mellom tradisjon og nyskaping. Her lar hun vokalen lett bære hele uttrykket. Nilsens medmusikere Øyvind Røsrud Gundersen og Jens Carelius har igjen produsert, og uten å styre Nilsen for mye gir de bred plass til en artist som skaper sanger som blir sittende i minnet samtidig som hun utforsker nytt landskap. Det klareste eksemplet er «Arbeid», en sang med samplinger fra en annen Nilsen og et elektronisk slep som peker i helt andre retninger enn hun har gått før. Det er like vakkert som helheten er imponerende.