SOMMERENS LÆRERSTREIK.
Forhandlingene gjaldt lærernes arbeidsforhold samt avlønning for tilleggsoppgaver. I media ble angitt at det ble streik fordi KS (Kommunenes Sentralforbund) var for lite fleksibel under forhandlingene. Forhandlingslederen er høyrepolitiker og har sikkert hatt nær kontakt med Regjeringen under forhandlingene, så det kan heller være at det var den blåblå ånd som svevde over for forhandlingene og hvisket: ”Det kommunen sparer på denne post, kan viredusere på en annen post til kommunen. Regjeringen må spare for å ha penger til skattelettelse.”
Jeg hadde i min ungdom en kort tid jobb som framhaldsskolelærer. Jeg brukte mye tid til forberedelse og gjennomgang av besvarelser. Tiden til disse oppgavene avtar med erfaring. Men dagens lærere sier det kommer stadig nye tester som skal tas av elevene og rapporter som skal sendes oppover i systemet. Det er nok derfor hensiktsmessig å ha fleksibilitet i angitt arbeidstid.
DE BLÅBLÅs KONTROLLBEHOV.
Mens de blåblå opptrådte lydløst i forhandlingene med Utdanningsforbundet, var kulturminister Widvey mer støyende da hun hørte at den svenske direktør ved Trondheim kunstmuseum ved en kunstutstilling hadde brukt uttrykket ”FRP er et farlig nasjonalistparti.” Noe de blåblå vel fant nedsettende og viste liten erkjentlighet for de årlige bevilgninger institusjonen mottok. Sammenmed statsminsterens stabssjef Julie Brodtkorp fulgte de rekkene nedover til direktørens overordnede som følte det hele hadde vært ”et helvedes leven.” Ikke mitt uttrykk denne gang! Opposisjonen på Stortinget syntes de blåblå utøvde en svært detaljert kontroll ned på lavt nivå.
HELSE- OG OMSORGSMINISTER BENT HØIE 0G RESERVASJONSRETTEN.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie huskes best for sitt strev med å oppnå fastlegers reservasjonsrett mot å henvise til abort. Da han innså at det ikke var flertall i Stortinget, planla han avgjørelse på kommunenivå. Men også store kommuner gikk imot. Det endte med at reservasjonsretten ble frafalt.
Høie burde bistå leger med samvittighetskvaler å ta jobb i u-land, for eksempel Afrika. Der dør årlig millioner pga. feil/dårlig ernæring og mangel på helsehjelp. Dette er mennesker – ofte unge – som er innpasset og blir savnet i sin stamme, er elsket av sin familie og er forventet skal ivareta sine foreldre i deres alderdom. ”Leger uten grenser” er jo i aktivitet, men det er skrikende behov for mange flere.
Noen av de aktuelle fastleger kan heller ikke bistå jenter med kunnskap om prevensjon. Da passer Afrika bra. Der skal være 130 millioner kristne. Store deler av kontinentet er kolonisert og kristnet fra katolske land, og paven er mot prevensjon.
I noen avisinnlegg uttrykte jentene at de følte seg nedlatende behandlet i møte med fastlegen når de tilkjennega sitt ønske. I 8. mars-demonstrasjonen i år ble det reist krav om at det måtte bli slutt med diskrimineringen. Og den har vært langvarig! I Dagsavisen, MOM, 06.07.07 , har jeg beskrevet noe av historien, fra heksebrenning helt opp til 1700-tallet, og til kirkens sterke motstand mot kvinnelige prester til etter siste verdenskrig.
KLIMA.
FNs klimapanel kom 13.april i år med sin femte hovedrapport. Del 3: ”Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser”. Den viser at de totale menneskeskapte klimagassutslipp fortsetter å øke. De viktigste gassene er: Karbondioksyd (CO2), metan, lystgass og fluorholdige gasser. Klimaeffekten er for gassene omregnet til CO2-ekvivalenter. Gassutslippene kommer vesentlig ved forbrenning av kull, olje og naturgass. For å holde 2-gradersmålet år 2100 angir Panelet hvor høy konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren må begrenses til. Det forutsetter at ¾ av kjente kull, olje- og gassforekomster i bakken blir liggende.
Økningen av klimagassutslippene som i perioden 1970-2000 var1,3 %/år, var i 2000-2010 økt til 2,2 %/år. Dette til tross for at en god del er gjort globalt med utbygging av fornybar energi som vindmøller, solceller og vannkraft samt ved tiltak innen skog- og jordbruk. Skal vi unngå for sterk oppvarming av vårt miljø på kloden, må tiltakene for reduksjon av utslipp økes raskt. Klimatrusselen må innvirke på alt vi gjør. Dethenvises til FNs rapport.
Den blåblå regjeringen har et avslappet forhold til klimatrusselen. FRP er det partiet på stortinget som sterkest har uttrykt skepsis til FN-panelets utsagn om at temperaturøkningen på kloden er menneskeskapt. Partiets klimapolitiske talsmann Jan-Henrik Fredriksen hører til tvilerne på stortinget. Blant FRPs stats- og visestatsråder er flere tvilere – i landbruksdepartementet både stats – og visestatsråd. Statsminister Erna Solberg tilkjennega så liten interesse for klimasaken at den ikke ble nevnt verken i nyttårstalen eller regjeringserklæringen.
Den blåblå regjeringen gjentar hyppig at den rød-grønne har fått gjort lite i løpet av 8 år. For å vise at de selv gjør noe, har de åpnet for økt snøscooterkjøring, redusert hk-avgiften på fritids- båtmotorer og gitt adgang til segwaybruk i trafikerte byområder. Når prisen på båtmotorer reduseres, velges gjerne økt størrelse. Alle tre virksomheter gir økt energiforbruk ): klima, miljø og helse belastes i forhold til fremkomstmidlene/forskriftene de erstatter. Statsråd Sylvia Listhaug i Landbruksdepartementet fornekter at det forekommer menneskeskapte klimagasser, så den endrede struktur i jordbruksavtalen influerer ikke på klimaet. Klimagassutslippene fra det norske jordbruket er nå offisielt ca 9 % (derav husdyr 6/10) av det totale norske utslippet. En politikk som ute i distriktene i sterkere grad enn før, økonomisk stimulerer til større, færre driftsenheter for produksjon av melk og kjøtt (storfe), gir økt transportvirksomhet av norsk fôr og gjødsel m.m. og dermed økt utslipp av klimagass. FNs klimapanel tilrår at vi globalt sikter mot å holde 2-graders målet ved år 2100. Da må som nevnt, ¾ av kjente fossile forekomster forbli i bakken. For å skape nødvendig energi gjennom vår hittil 200-hundreårige industrialiseringsperiode, ble først nyttet forbrenning av kull, senere olje og gass. Under forbrenningen utvikles forurensende gasser, per produsert el.energienhet dobbelt så mye av kull som av olje/gass – regnet i CO2-ekv.
Industriland har nådd et velstandsnivå langt over utviklingsland. U-land har generelt vært kolonier under industriland helt til etter siste verdenskrig, da de etter hvert ble frigitt. De har levert råstoff til kolonimaktene, som har utviklet sin industri, produsert og solgt industrivarer. Det er annonsert nytt internasjonalt klimatoppmøte neste år. Industriland med forekomster av olje/gass bør der da påta seg å bruke netto inntekt av disse uttak til å kjøpe utnyttbare kullforekomster i u-land for å la disse bli liggende i bakken. Norge bør gå i front for å anvende fremtidige uttak av olje/gass til dette formål.
LANDBRUK.
Regjeringens forslag til årets jordbruksoppgjør har møtt minst like stor motstand hos de andre avtaleparter (bønder og småbrukere) som KS har hos lærerne.
Antall gårdsbruk er redusert fra vel 200 000 etter andre verdenskrig (1950) til vel 40 000 i dag. Arealstørrelsen på dyrket mark er opprettholdt (ca. 10 millioner dekar) med redusert mannskap ved at nytt maskinelt utstyr er tatt i bruk. De ledige mannskaper har funnet annet arbeide, særlig skapt gjennom olje- og gassproduksjon. Samfunnsforholdene har i denne tiden vært helt annerledes enn i mellomkrigstiden da arbeidsledigheten var stor – i midten av 30-åra ca 1/3 av de fagorganiserte. Det ble da ytt tilskudd til nydyrking og grøfting av vannsyk jord. I skogterreng til både grøfting og vei – delvis begrunnet som nødsarbeid.
Regjeringens totale tilbud til jordbruket er økt med 3,5 % fra i fjor. Det var mindre enn jordbruket hadde forventet, men det er særlig strukturen (oppbyggingen) i tilbudet som vekker misnøye. For store bruk øker det prosentvise tillegg med produksjonsstørrelsen. Småbruk får mindre enn 3,5 % og noen mindre inntekt enn i fjor. Hensikten er vel at de store skal klare seg med redusert støtte etter hvert som produksjonen øker ved at de får tilført mer fôr fra nærliggende bruk eller ved import. De fleste eiere som drifter småbruk i dag, har lønnet arbeide ved siden av – art og omfang ulikt. De som får redusert sin bruksinntekt, må finne seg mer lønnet arbeide, kanskje må de flytte? Ofte har de gjeld både på våningshus og driftsbygninger. Investeringer på begge deler er langsiktige. I fraflytningsområder synker verdien av både vånings- og uthus.
De som vil forsøke seg med økt besetning, må investere i større driftsbygninger. Avstanden til lokalt fôr for kjøp eller leie øker. Det nærliggende har gått fra før. Velges importert fôr, reduseres selvbergingsgraden. Derfor må ikke myndighetene endre levevilkårene dramatisk. Det er flatbygdene på Jæren, Østlandet og ved Trondheimsfjorden som vil klare det best. Problemene i distriktene øker.
INNVANDRERE/ASYLANTER/ROMFOLK.
Det har de siste 40-50 år vært en stor flyktningestrøm fra Afrika til Europa. Dette skyldes m.a. tørke/sult og kriger, ofte borgerkriger fordi grensene er fastlagt etter kolonialmaktenes interesser. Namibia – det siste område av noen størrelse – ble selvstendig stat så sent som i 1990. Frigjøringen startet jo etter siste verdenskrig m.a. med India. Britisk India er nå delt i tre stater: India, Pakistan og Bangladesh.
Fra Afrika er det Spania, Italia og Hellas som ligger disponert til som nødhavn. .Flyktningene er kommet i overfylte båter og i dårlig vær blitt kastet på sjøen i stort antall. De er ofte i dårlig helsemessig tilstand. Italia ba Norge om hjelp da statsministeren var på besøk i sommer. Kjent holdning hos de blåblå inntil da hadde vært at dette er lykkejegere. (Kfr. de siste avsnitt.)
I tillegg til uroen i Afrika har Syriakrigen nå pågått i tre år og etter hvert gitt et stort antall flyktninger, i alt over 10 millioner – størstedelen internt, men også millioner i nabolandene. Hardest presset - og stadig økende - er Libanon med ca. en million – i antall ca. ¼ av egen befolkning – og på et landareal ca. 10 000km2, litt større enn Aust-Agder.
Iflg. nylig rapport fra FNs høykommisær for flyktninger (Aftenposten 21/6-2014) er nå over 50 millioner mennesker på flukt. Verden står overfor den verste flyktningekrisen siden den annen verdenskrig. Etter anmodning fra FN om å ta imot syriske flyktninger fra Midtøsten, har regjeringen foreløpig tilbudt å ta 1000 lett integrerte flyktninger. Men mange av flyktningene er sårede fra de kaotiske krigsoperasjoner i Syria, så FN ønsker vi tar imot flere skadede.
Regjeringen har hittil sagt at det er kommunenes kapasitet som begrenser mottaket. Realiteten er at kommunene får overført for lite penger. Av alle verdens flyktningemottak må vel Norge ha lettest for å få tilført helsepersonell! Jeg synes forholdet har likhet med de kapasitetsvansker sykehjem får når andel demente blant pleiepasientene er/blir større en hjemmet får betalt for.
Forholdet viser regjeringens generelle negative holdning til mottak av flyktninger. Et annet eksempel er avvisning av barn som har bodd i landet i mange år, som er godt integrert i Norge og kanskje født her. Regjeringens ånd synes ha forplantet seg seg nedover til byråkratiet. UDI/UNE leter iherdig etter å finne feil ved opplysninger som mødrene har gitt ved søknad om opphold og tolker lover/regler for strengt. Advokatforeningens ekspertgruppe har protestert mot UNEs avgjørelser og har vunnet fram i tingretten i en rekke tilfelle. Utlendingsnemnda (UNE) har tatt lite hensyn til barnas situasjon. Barna er integrert i norsk miljø. Landet de blir sendt til, er helt ukjent for dem. Dette er ofte u-land, involvert i uro/kriger.
I Mustafa Can’s festtale, holdt ved Risørs kommunes musikkfest 24/6 i år, gjengitt i Aftenposten 25/6, gir han eksempler på at det norske selvbilde henger høyt blant landets innbyggere.
Jeg kan forstå at han har den oppfatningen. Den er ikke alltid berettiget. For å opprettholde dette selvbilledet nyttes uttrykk/størrelser som er mindre passende for anledningen: Først, det var flere avisinnlegg tidligere i år som oppfordret norske myndigheter – med vår rikdom(styrtrik, søkkrik, verdens rikeste) – å være mer raus i behandling av mennesker i nød.
Som et slags svar på dette fikk vi en artikkel i Aftenposten 24/6-2014 over en egen side med overskrift: Norge i den europeiske asyltoppen. Der forelå en tabell som angav antall asyl-ja (år 2013) fra 32 europeiske land, målt pr. 1000 innbygger med plassering i forhold til landets BNP (brutto nasjonalprodukt). Norge ble funnet som nr. 6.-beste.
Vårt BNP ligger høyt, men når det i de kritiske innlegg var benyttet søkkrik om landets formue, var det nok siktet til vårt oljefond (år 2013 ca. en million kroner/innbygger). Hadde asyl-ja vært målt etter landets formue, hadde nok Norge havnet på bunn-nivå. Flere av middelhavslandene har jo i lang tid stridd med stor statsgjeld. I følge FN er antall flyktninger i verden nådd topp siden 2. verdenskrig. Verdien av vårt oljefond øker og er på topp hittil. Det tilsier at vi sier ja til et større antall asylsøkere – også skadede.
En annen metode for å skjule myndighetenes brutale avvisning av nødlidende asylsøkere er å redusere deres menneskeverd, for eksempel ved å gi dem en nedlatende/odiøs benevning som lykkejegere. Dette har vært ofte nyttet i media som til eksempel av statssekretær Gulati (FRP) i Justisdepartementet om flyktninger fra Afrika.
Det har vært noen avisinnlegg med kritikk av myndighetenes behandling av romfolket/taterne, Europas mest diskriminerte folk. Det siste er tiggerforbudet.
Jeg har ikke sett noe forsvar for den medfart de får. Det finnes nok ikke noe forsvar. Jeg gjentar Vaclav Havels utsagn (fra Mustafa Can's festtale nevnt foran): "Den virkelige lakmusprøven på et lands anstendighet er hvordan de behandler romfolket."
FRP har vært i maktposisjon i ett år og gitt sitt bidrag til den mest blå regjering i Europa. Får den fortsette ytterligere i tre år, ser det mørkt ut. I et demokrati er vi alle ansvarlige for hva som skjer. I følge Statistisk sentralbyrå har en mann i min alder ca. tre år igjen. Når jeg forlater denne kloden, skal jeg ifølge min folkeskolelærdom møte St. Peter ved himmelrikets port. Da blir jeg nok avvist straks han hører at jeg snakker norsk.
Oslo, 28/9-2014, Øystein Myrset
skribent/sivilingeniør