Jeg sto foran Nationaltheatret der sammen med over 100 andre. De fleste med bakgrunn fra Bosnia - og Kosovo, som jeg flyktet fra tidlig på 90-tallet.
Vi visste at det var for sent å få omgjort tildelingen. Den røde løperen foran teatret var pent lagt på plass, og de fleste gjestene hadde allerede ankommet. Deler av den norske kultureliten sto på terrassen og betraktet oss ovenfra. Vi demonstrerte ikke mot dem, eller mot juryen. Parolene var rettet mot Handke selv: "Lever prisen tilbake!" Sto det på en plakat. På tysk. På en annen var det skrevet "Folkemordfornekter."
Vi kunne ikke glemme at han holdt tale under begravelsen til Serbias tidligere president, Slobodan Milosevic i 2006. De som hadde mobilisert det serbiske folket mot despoten Milosevic - fjernet ham fra makten og levert ham til FNs krigsforbryterdomstol i Haag - hadde nektet å gi ham en begravelse på statens regning. Den demokratisk valgte serbiske ledelsen holdt seg borte, men Handke var der - "nær Milosevic", som han selv sa.
Krigen i det tidligere Jugoslavia er for lengst over, men konflikten om krigens fortelling fortsetter. I denne konflikten er Handke sterkt til stede som politisk aktivist og aktør. Et av de viktigste tiltakene for å få til en forsoning etter krigen, var å etablere en krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag (Haag-domstolen). Gjennom å straffeforfølge de største krigsforbryterne og få fram fakta om det som faktisk hadde skjedd, skulle rettsoppgjøret føre til erkjennelse, selvransakelse og et oppgjør med den ekstreme nasjonalismen som gjorde disse forbrytelsene mulig. De grundige rettsprosessene i Haag gjorde Srebrenica til et av de best dokumenterte folkemordene i historien.
Til Dagens Næringsliv sier Handke at Srebrenica«var hevn, ikke folkemord, slik krigsforbryterdomstolen påstår.»Han lar det være uklart om i hvilken grad han erkjenner de faktiske forholdene - eller "de såkalte fakta" som han uttrykker det. Han avviser kategorisk Haag-domstolens legitimitet, som han haller for en "falsk domstol", og nekter konsekvent å bruke begrepet "folkemord". Om det gjør ham til en folkemordfornekter eller ikke, avhenger av hvor velvillig man tolker ham. Karl Ove Knausgård som utgir hans bøker i Norge tolker ham i beste mening når han maner til "kollegial solidaritet".
Foran Nationaltheatret ble det ropt «fascist». Jeg synes det var uheldig, men det ble ampert da Handke provoserte demonstrantene med stygge fornærmelser. Han fulgte opp med en tirade under” takketalen” inne i teatret: «Måtte musen knulle deg». «Dra til helvete, der du allerede er».
Det kan vi leve med, men måten vinneren av Ibsenprisen har æret krigsforbrytere og hånet deres ofre er vanskeligere å akseptere. Han besøkte Milosevic i fengselet og talte i begravelsen. Til enkene og mødrene som mistet sine sønner i Srebrenica har sagt at de er«organisert og aktivert for verdensoffentligheten,». Ofrene for etnisk rensing i Kosovo i 1999 kalte han for skuespillere: «They have made a great theatre along the border, great for the world's television crews and for NATO's propaganda.» Handke representerer ikke et serbisk synspunkt, men ultranasjonalistenes syn.
Lederen av den internasjonale juryen bak Ibsenprisen, Per Boye Hansen, reagerte pådemonstrasjonen og oppfordret oss som demonstrerte til å sette oss inn i Handkes forfatterskap i stedet for å demonisere ham. Også forfatter Jon Fosse er indignert over protestene mot Handke. Til VG sier han at det er ”uakseptabelt å behandle en stor dikter på bakgrunn av hans politiske ståsted.” Ifølge han er det “faktisk svært ofte du får den blandingen, genial dikting og politisk idioti.”
Mitt svar Hansen og Fosse er at dette ikke var en demonstrasjon mot forfatteren Handke, men mot Balkan-aktivisten Handke. Men det er forfatterskapet som gir aktivisten makt. For meg er det samme om en person har makt i kraft av å være religiøse leder og snakke på vegne av Gud, eller i kraft av å være en begavet kunstner – de må stå til ansvar for det de gjør og sier, og de kan ikke være hevet over kritikk. Handke bruker sin makt til historiefornektelse og dermed også til å undergrave en forsoningsprosess. Han forsvarer noen av Jugoslavia-krigens verste forbrytere - og han provoserer ofre for folkemord og etnisk rensing.
I et demokrati har vi en moralsk forpliktelse til å protestere mot urett. Men mange intellektuelle har sviktet akkurat på det punktet. Handke er en av dem. Derfor fortjente han ikke Ibsenprisen. Og derfor var jeg der for å protestere.
