Kultur

Venstresidens moralisme

Tankesmia Agenda inviterte nylig til en diskusjon om frihet. Der kom det tydelig frem hvorfor venstresiden ikke har noe eierskap til frihetsbegrepet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Litt forenklet er det vanlig å bruke to frihetsbegreper; negativ frihet, som er fraværet av yter tvang, og positiv frihet, som handler om muligheten til å realisere egen valg eller fraværet av tilfeldige faktorer som hindre valgene dine. For å kunne snakke om frihet er man avhengig av begge.

Venstresiden har tradisjonelt vært mest opptatt av hvordan fellesskapet kan gripe inn for å sikre de positive frihetene. Når vi i årene som kommer skal diskutere hvordan vi skal tilpasse velferdsstaten til en ny økonomisk virkelighet, vil debatten om hvordan vi skal sikre at alle får mulighet til å leve frie liv viktig. Her kan en venstreside som tar frihetsbegrepet på alvor være en viktig stemme.

For en frihetsdebatt bør handle om hvordan man gir folk flere valgmuligheter. Frihet handler om å selv bestemme hvordan du ønsker å bruke livet ditt. Venstresiden har vært med på viktige reformer. Muligheten for arbeiderungdom til å ta høyre utdanning og en arbeidsmiljølov som sikret arbeiderrettigheter, er gode eksempler.

Frihet handler ikke bare om muligheter til å ta valg som gir deg et godt liv. Minst like viktig er muligheten til å selv velge hva som er det gode liv. Så lenge man ikke er i stand til å anerkjenne at ulike mennesker kan ha vidt forskjellige syn på hva som er det gode liv, vil man heller ikke kunne ha noe eierskap til frihetsbegrepet.

Når Arbeiderpartiet snakker om muligheter, legger de til grunn at det handler om at alle skal ha muligheten til å leve i tråd med de verdiene de setter høyt på Youngstorget. Skal det norske sosialdemokratiet kunne ha noe eierskap til frihetsbegrepet, må man forstå at noen ønsker å ta valg som går på tvers av det som virker fornuftig for flertallet. Når man har som utgangspunkt at alle som avviker gjør det fordi de ikke forstår hva som er deres eget beste, vil man slite med å få noe som helst form for eierskap til frihetsbegrepet.

Folkehelsedebatten kan være et illustrerende eksempel. Det er lett å få et inntrykk av at det er et mål i seg selv at vi skal leve sunne liv. Det man ikke tar inn over seg da, er at noen kan ha andre preferanser enn det å leve sunt. Det kan være at noen heller ønsker å dyrke en lidenskap for film enn å ta en ekstra treningstur. Vi må være åpne for at enkelte tar valg som går helt på tvers at det vi selv mener er riktig. Frihet handler ikke om å la alle ta de samme valgene, men at alle har muligheter til å strebe etter sine egne mål.

Frihet handler om å la de som er annerledes leve andre liv enn oss og ha andre prioriteringer. Enten det er de som synes det er et poeng å kunne handle på søndager eller det er noe som ser på det som ønsker å selge sex. Er man opptatt av frihet, er løsningen sjelden å forby noen å gjøre noe, men å sikre at de faktisk har alternativer. Det betyr ikke at man trenger å mene at alt er like greit å gjøre eller at alle valg er like moralsk høyverdig. Poenget er at det er fult mulig å mislike noe uten å måtte forby det.

Alle er enige om at frihet handler om å gi folk mulighet til å ta egne valg. Vi er også enige om at det trengs både frihet fra ytre inngrep og frihet til å selv styre sitt eget liv - en frihet som ofte krever støtte fra noen utenfra. En god frihetsdebatt bør handle om hvordan vi skal balansere mellom de to frihetsbegrepene og når noen muligheter går på bekostning av andre. Der kan stemmer på venstresiden ha mye å bidra med.

Men så lenge man skal moralisere over de valgene folk velger å ta og komme med forbud for at vi skal velge rett, vil sentrum-høyre fortsatt ha monopol på friheten. Jeg skulle ønske det kom flere stemmer på venstresiden som faktisk var opptatt av frihet som noe mer enn et retorisk virkemiddel. For som liberaler vet jeg at konkurranse gjør alle bedre.

Mer fra: Kultur